Forfengelighetens fall

Altså. Virkelig. Øyekatarr igjen? Som eneste i familien? Det hender jeg føler at jeg er det familiemedlemmet som bare ikke eier immunforsvar. Til gjengjeld er jeg veldig flink til å ikke smitte de to jeg bor med - forrige runde med herligheten varte i fem uker, og ingen av de andre fikk noen plager.

Forrige gang var forresten i november/desember.

Da var jeg gjennom tre behandlinger med øyedråper og øyesalver før møkka ga seg. Den mannlige legen i 60-årene som jeg var hos første dagen fniste og lo og fleipet med at her både sprutet det øyekatarr og at han virkelig håpet jeg ikke trengte se presentabel ut med det første. Siden jeg kunne skremt nøkken på flatmark så hadde han rett i det, og hyggelig at noen kunne ta det hele med godt humør.

Bildebevis fra forrige runde

Denne gangen her er det ikke like ille, ikke minst fordi det kun er venstre øye som er rødsprengt, hovent og produserer latterlige mengder gugg.

Og godt inspirert av den siste tids forskningsresultater om at klut og saltvann funker like bra til behandling av øyekatarr som salver og dråper har jeg testet det. Min dom er: PØLSEVEV. Og sludder. Det kan godt hende at forløpet av øyekatarren ikke blir påvirket av behandlingsmetode - men kløe, hovenhet, rødhet, ømhet og guggeproduksjon blir definitivt det.

Derfor har jeg nå dryppet meg med en uåpnet salvetube jeg hadde klart å tuske til meg ved forrige korsvei og håper jeg er nogenlunde normaltutseende igjen før jeg skal være pen og fjong på onsdag (da skal jeg til gjengjeld være veldig pen og fjong, ikke noe press altså...).

Og så klart, blablabla, - består øyekatarren kun av litt overproduksjon av søvnlignende substans i øyenkroken er det sikkert ikke behov for å dra frem medisinen - men ser du eller barnet ut som Quasimodo så kan du ta fra meg at øyedråper er gull og noen ganger er symptomlindring alt man trenger.