Estetisk sans

Det er en del ting man gir slipp på når man blir noens mamma - rene klær, gulv man kan gå på uten å skade seg på noen leker og privatliv på do.

Og øredobber.
En sånn bitteliten baby med overraskende hardt grep har en tendens til å bare hekte seg fast i smykker og dra. Knappen har røket mangt et kjede i sitt korte liv, og jeg har etter å ha snakket med noen som faktisk har fått øreflippen splittet av kombinasjonen ørering og baby tatt ut mine ørepiercinger ca rundt Knappens ankomst i verden.

Av alle ting er det disse øredobbene jeg har savnet mest, jeg har hatt dem siden jeg var tenåring og jeg føler meg rett og slett som litt mindre meg når jeg ikke har noe sølvfarget dinglende på hver side av hodet mitt.

I går tok jeg derfor og benyttet meg av halv-skatt-lønningen og dro på Pinpoint mellom jobb og trening. Der videt de ut mine nesten gjengrodde hull og vipsvips fem nye ringer og jeg ble mer enn fem ganger så pen (Minst. I alle fall innvendig.). De er litt ømme nå, men det vil gå seg til på noen dager og så blir alt som før!

Den lekre rødsprengte looken skyldes treninga!

Og hvis noen lurer på hvorfor jeg ikke gikk til en frisør og fikk skutt opp igjen hullene så kommer det faktisk ikke på tale at de får lage hull i kroppen min etter at jeg lærte hvor sykt usterile og fulle av bakterier slike pistoler er. På den mer estetiske siden vil jeg ha piercingringer til hverdags uansett og da blir det i alle fall latterlig å gå veien om en frisør først.