Det er bare å late som!

Da jeg gikk til sengs i åtte-tiden i går kveld med en kaktus godt plassert i halsen og minst 50 kilo iskaldt bly i blodårene mine var det med en vag følelse av at neste morgen nok ikke akkurat ville bringe med seg store mengder energi og friskhet. Bare kall meg synsk - jeg våknet opp forkjølet og da jeg ble slått ut av en dusj bestemte jeg meg for at det nok bare var å holde seg hjemme fra jobb (noe som satt langt inne, å bli syk når man er 50% sykemeldt er et logistikkmessig mareritt).

Derfor sendte jeg mann og barn avgårde til jobb og barnehage, leste et halvt Pondus og krøp godt inn under to dyner. Tenkte jeg kanskje kunne gjøre det beste ut av det og spille Super Mario og drikke te når jeg våknet en gang rundt lunsjtider.

Klokka ni rev telefonen meg skrekkelig brutalt ut av den søteste søvn. Det hjelper faktisk ikke å ha Map of Tasmania som ringelyd når man er (bokstavelig talt) sykt trøtt. De som ville ha ta i meg var barnehagen. Knappen hadde visst et akutt tilfelle av omgangssyke gående og om jeg bare kunne hente henne ca nå?

Joda. Det var ikke noe annet å gjøre enn å putte tyggis i munnen, dra på meg joggedress, lue over håret som bar preg av å ha blitt sovet med mens det var vått og småjogge hvesende til en t-bane jeg rakk så vidt.

Flaks den ungen er søt.

Og blid. Herreminfred så blid! Omgangssyke meg her og der tenker tydeligvis hun og hun spurtet leende rundt inne i barnehagen da jeg dukket opp. Og stort sett var hun så blid resten av dagen. Vi har sett litt på Biler på tv, lekt med hest, hoppet, sett på snøen, kranglet litt om det at sylteforkjølede mammaer ikke vil ut og leke i snøen selv etter to paracet med det omgangssykebefengte barnet, lekt mer med hesten, lest flere bøker, laget mat, laget kaffe, kosemost i sofaen, kranglet litt om behovet for å drikke vann når man har omgangssyke, danset til barnesanger, sett på litt mer tegnefilm på tv og med jevne mellomrom kollapset på sofaen for å samle mer energi.

Vi har kost oss, men seriøst? Hva er greia med at små barn ikke ser ut til å bli nevneverdig slått ut av å være syke? Det har tatt enorme mengder viljestyrke fra min side å holde tritt med den lille TurboKnappen i dag. For som voksen og syk er det virkelig ikke noe annet jeg heller har hatt lyst til enn å krype sammen under ett pledd med noe varm drikke og noe hjernedødt på tv.

I stedet har jeg kollapset på sofaen nå. Jeg driver med massiv lading av meg selv. For små jenter som har hatt et tilfelle av omgangssyke på morgenen får nemlig ikke dra i barnehagen før tidligst fredag og ingen tar det aller minste hensyn til at mammaen heller ikke er frisk.