For fem år siden tok jeg lappen som 30-åring. Frem til jeg forsøkte å bo på i hus på landet hadde jeg ikke sett noe behov for å kunne kjøre bil.
Og etter at jeg innså at jeg ikke er noen huseier av natur og flyttet fra mannen med bilen (ikke på grunn av huset, tror jeg) så har jeg ikke kjørt bil. Jeg flyttet tilbake til Oslo og har rett og slett ikke hatt behov for å eie bil - før jeg fikk Knappen i fjor.
Vi har derfor tatt konsekvensen av å være småbarnsfamilie uten noen familie og nære venner i umiddelbar nærhet og har derfor kjøpt bil. En solid, brukt Toyota Corolla. Grønn. Plass til barnesete og bagasje. Svak eim av røyklukt fra de forrige eierne.
Dessverre har jeg fått litt bilkjøringsangst av å ikke ha kjørt på drøyt fire år. Dette er ikke en ubegrunnet angst, og alle burde være glade for at jeg ikke bare har slengt meg ut på veiene med min manglende trafikkforståelse og semipanikk for å ikke finne blinklyset.
Kent har derfor stått for familiefrakten siden vi kjøpte bilen for en drøy måned siden, men i dag måtte jeg til pers og ble rekjent med bilkjøring på en parkeringsplass. Det var meg der. Og en bil med en annen kone som lærte å kjøre bil - det var tydeligvis koneopplæringsdagen i dag.
Bortsett fra den ene gangen jeg fikk en ufrivillig bakkestart gikk det ganske greit. Jeg skadet ikke noen(n) og kjørte til og med de to minuttene fra parkeringsplassen til Plantasjen. Ja, kjørte på veien faktisk.
Sånn reelt sett skal jeg nok øve mer før jeg begir meg ut på veier med fartsgrense over 30km/t siden jeg får litt panikk både av andre biler, fotgjengere og det å måtte parkere mellom to biler på en helt ordinær plass. Men uansett er det hurra for meg! Det gikk bedre enn fryktet, første skritt er tatt og snart kan jeg nok bruke sertifikatet mitt til andre ting enn overpriset legitimasjon.

3 kommentarer:
Et hett tips er at andre sjåfører faktisk ikke ønsker å kræsje med deg. Du behøver derfor ikke trampe bremsen i bånn hver gang du skimter en annen bil i nærheten av den veien du kjører på.... Denne aha-opplevelsen hjalp i hvert fall meg ;) (inntramping av brems i tide og utide er jo faktisk ganske trafikkfarlig i seg selv, og bør strengt tatt unngås!)
Det var jammen bra gjort av deg:) Måtte ut på veien i sommer jeg og, over 5 år siden sist. Lånte bilen til pappa en fredag, kjørte tur-retur Hurdal lørdag og kom frem til Tranby søndag. På vei tilbake for å levere bilen søndag kræsja jeg like før vi skulle inn på motorveien. Derfor har pappa ny bil.
Men, jeg har faktisk kjørt en del etter det, 1 mnd senere kjørte jeg svigermor 80 mil i løpet av en helg ( ble faktisk stoppa av politet fordi de hadde fått inn telefoner på at jeg kjørte sakte, til mitt forsvar var det snakk om 5 km under grensa og det høljregnet av og på)og tur retur Hamar med sambo, svigermor og begge unga for 3 uker siden.
Men, de bilene jeg har kjørt nå har automatgir, må nok få pappa til å ta en tur med manuelt igjen. Liker fremdeles ikke parkering og rygging da. Men køkjøring med automat er ganske behagelig.
Selv om det er temmelig dyrt, kan det være veldig betryggende med en time hos kjøreskole også, dersom det er lenge siden sist.
Legg inn en kommentar