And this is when it starts

I går var jeg den mammaen som sendte barnet sitt i barnehagen med prikker da de ikke så vannkoppete ut og hun ellers virket helt frisk. I går var jeg den mammaen med dårlig samvittighet da det fortsatt helt friske barnet hadde utviklet vannkopplignende prikker i ansiktet - og jeg la planer for eventuelt legebesøk og vi la "være hjemme med sykt barn hele uken"-kabalen.

Prikkeprikkeprikke

Men siden skjebnen er en underlig filur var barnet så godt som prikkeløst i morges og sitter i dette øyeblikk i barnehagen og spiser havregrøt.

Jeg derimot har pådratt meg min første barnehagerelaterte sykdom* og er klassisk hodeforkjølet med vond hals, vondt hode, generell slapphet og den underlige, prikkete følelsen jeg får i kroppen når jeg er syk.

Så nå har jeg benket meg i sengen med varme sokker, pysj og skjerf i halsen. Lille Frøken Mac Air på fanget og en god del wordfeud-spill gående på mobilen. Det er så stille og fredelig her hjemme at jeg nesten føler jeg har tusket til meg en fridag - det vil si til jeg rører på hodet eller svelger, da kommer jeg i hu at jeg er sånn syk.

Og det er visst bare å bli vant til det. Den første tiden med barnehagebarn sier ryktene at man jevnt over er mer syk enn frisk.


*Det er jo ikke sikkert det er barnehagen sin skyld. Jeg tar tross alt offentlige kommunikasjonsmidler daglig, og ikke alle holder seg for ansiktsdeler når de hoster og nyser. Ekle folk.