Åpent brev

Kjære Aardman Animation.

Jeg vil gjerne benytte denne dagen til å takke dere fra dypet av mitt hjerte for å ha gitt oss i åresvis brilliante animasjonsserier og -filmer. Dere har fått denne damen til å le og kose seg i flere år enn jeg synes vi skal dvele ved. Ikke bare har dere godt håndverk og gode ideer, men dere gjennomfører med stil og lager barneserier som også voksne synes det er gøy å se på.

Spesielt vil jeg gjerne takke dere for Timmy Time. Timmy er uten tvil den hyggeligste lille rampesauen i tv-historien, og jeg elsker den lilla streberuglen ganske mye også.

Men min store kjærlighet til dere akkurat i dag skyldes ikke at jeg har fnist når den lille katten fornærmet sier miiiauuu, men det at Timmy Time tydeligvis er et magisk program.

I natt tiltet nemlig min lille ettåring. Hun hadde så vondt et eller annet ukjent sted, og var så forvirret av høy feber at det eneste hun kunne gjøre var å hyle skikkelig høyt, skikkelig mye og skikkelig lenge. Hun gråt så sårt at det ikke gikk an å få kontakt med henne og en bekymret meg med sovehår og singlett lurte veldig på om det er sånn det føles rett før man må pakke barnet i bilen og reise på legevakten.

I ren desperasjon satt jeg da klokken fire i morges på en episode av Timmy etter å ha gitt barnet nattens andre paracet. Intromusikken hadde ikke holdt på mer enn i noen sekunder før datteren min gikk fra gråting til lett hiksting, pekte på tv og sa bæ bæ bæ. Ikke bare sluttet hun å gråte, men vi fikk også lurt i henne brødskive og litt smoothie. Deretter sovnet hun og sov et par timer før hun våknet opp overraskende blid og fornøyd.

Jeg vet ikke hva dere har gjort med denne serien for å gjøre den så magisk, men takk. Tusen, tusen takk.