Etter at pappa døde for to uker siden har jeg delvis vandret nummen omkring i verden og delvis taklet noe som har føltes som en enormt berg av ansvar og papirarbeid. I denne prosessen har jeg lært en del ting.
Det er ikke noe som heter å si fra seg arv. Dette er en vanlig misoppfatning og noe som gjorde at jeg i åresvis trodde jeg slapp å styre med boet etter pappa som hovedsakelig er fullt av gjeld og ingen formue. Å si fra seg arv kalles å be om offentlig skifte - da gjør det offentlige jobben og du kan i den prosessen si "ok, takk for hjelpen - nå vil jeg ikke ha mer med arven og boet å gjøre". Problemet er at dette koster minimum 40.000 kr som er hva staten tar seg betalt for å gjøre dette. Jeg har ikke 40.000,- kr.
Når man er født av noen må man altså, uansett forhold til avdøde, styre med begravelse og arv. Arveloven kan løst sett tolkes som "den mest ansvarlige av avdødes barn sitter i møkka med alt papirarbeidet og alle telefonene og all planleggingen osv mm".
Man kan arve gjeld, det er ingen myte.
Når boet knapt nok har vekslepenger i seg nok til å dekke gravferd bruker man skjema som heter erklæring om skifte av bo av liten eller ingen verdi. Hvis det er mindre enn 75.000,- kr igjen etter at begravelsen er betalt blir de pengene utbetalt til personen som står ansvarlig for gravferdsutgiftene (det siste her tok det meg intet mindre enn tre telefoner til tre ulike steder å finne ut, forresten). Blir det mer enn den summen igjen står man kun ansvarlig for gjeld innen boets verdier, dvs at man ikke arver noen gjeldsfelle.
Man kan søke NAV om refusjon av gravferdsutgifter. Man kan få et maksimalbeløp på rundt 19.000,- kr og er behovsprøvd etter avdødes likning. Dette lønner det seg helt klart å la begravelsesbyrået ta seg av.
Begravelsesbyrået er i det hele tatt en uvurderlig kilde til informasjon og hjelp.
Det er ikke den ynkelige pamfletten staten gir deg som forteller deg mer om hvordan du skal sørge enn om hva du skal gjøre med det praktiske.
Du kan ikke få ut noen informasjon om avdødes økonomi eller annet uten skifteattesten. Skifteattesten får du ikke før du har sendt inn alle papirene der du skal fylle ut spesifikke punkter om avdødes økonomi. Man kan dog få en midlertidig skifteattest.
I tillegg kan du ikke få noe tilsendt noe særlig i posten som avdødes bobestyrer. Neida, man må ta seg fri fra jobb, møte opp med et papir i hånden personlig og så kan man få hjelp. Dette er latterlig.
Jeg er nå så utrolig for å forenkle dette. Jeg ønsker at man kan få en konvolutt fra begravelsesbyrået når man kontakter dem. Der ligger det et skjema med hvor man kan fylle ut hvem som er død og hvem som står som dokumentansvarlig/midlertidig bobestyrer, denne sender man inn sammen med dødsattesten. Vips får man i posten de aktuelle skjema for arv, gravferdsstøtte, fjorårets likning for avdøde og annen relevant informasjon et offentlig kontor kan skrive ut med et tastetrykk. Mennesker i sorg slipper slik å ringe et utall offentlige instanser. Skjemaene man skal fylle ut kan også i de fleste tilfeller forenkles betraktelig.
4 kommentarer:
Hør! Hør!
Ja, det er jo utrolig hvor mye papirarbeid som trengs når noen dør. Jeg har ikke gjort det selv, men etter at en slektning døde noen år siden fikk jeg jobben med å kjøre kona hans (som ikke har førerkort) rundt for å få unna alt byråkratiet, og da gikk det med mye bensin.
Sørge? Det fikk hun ikke tid til; det var for mange skjemaer som måtte fylles ut!
Jeg er veldig sikker på at dette kunne forenkles en god del uten at det ble fullstendig kaos.
Kondolerer. Og takk for info. Jeg har tydelig levd i samme villfarelse om at man bare kan takke nei... Greit å vite at det er en drøm..
Og glad for at jeg fant deg igjen! Sist barberte du av deg alt håret og takket for følget, og så la du ned hele bloggen! ;)
Heksa: Man burde kunne si nei altså. Virkelig. Dette her ville nok tatt en statlig advokat et par timer, jeg er vel oppe i et par arbeidsuker pr nå.
Og hehe, ja. Jeg var lei ca alt i hele universet. Håret måtte gro ut igjen da jeg var blitt for gråhåret til å ha så kort, og skrivelysten trumfet gitt :) Så hyggelig at du er glad for å finne meg igjen!
Legg inn en kommentar