Tilfredsstilt

I går fikk jeg ikke bare babydans, sang og pakker på sengen - jeg fikk jo også funnet ut hva som var i den hemmelige esken på soveromsgulvet.

Den hemmelige esken var blitt behørlig pakket inn (i julepapir) og så da mer ut som en bursdagspresang enn noe ondt og lokkede som forsøkte å friste meg til å snoke i gavene. Og det ups-mannen hadde tatt med til meg fra det store utlandet var et par converse Superman sko jeg hadde siklet over i en evighet, men bestemt meg for å ikke bruke penger på! Hallo! Superman converse! Oh - lykke!

Alle planer om å ha på meg nye jeans til byen for å spise middag ble følgelig umiddelbart forkastet og jeg ble i stedet pen i kjole og stripete strømpebukser. Det eneste rare var at ingen stoppet meg på gata for å fortelle meg hvor utrolig kule sko jeg hadde - må si at Osloboerene er en innesluttet gjeng, jeg antar nemlig de la merke til dem, men ikke våget si noe.

Kent hadde bestilt Green Lantern converse til seg selv, som også kan beundres på bildet her.

Jeg har nå en teori om at han torturerte meg lett med "hemmelig, ikke rør pakken" fordi han selv mente det var nært opptil luksus-umenneskelig å ikke få brukt de nye skoene sine før etter at jeg hadde fått mine i gave. Ellers ville jeg jo skjønt det siden vi hadde sittet og okket og aiiet oss over disse fine skoene i fellesskap på den store internetten.

I det hele tatt var bursdagen en lang rekke av tilfredsstillende eventer. Knappen sov til uhørte 7.30 og lekte begeistret med pakkepapiret fra pakken hun hadde gitt til meg (hun hadde bestilt robotskjerf til meg på nettet, framifrå unge...). Sjokoladekaramellbrowniene var syndige og deilige. Doro wot'en jeg lagde til lunsj var fantastisk og mamma/barnevakten spiste til hun nesten sprakk. Middagen på Xich Lo var nydelig. I byen fant vi altfor dyrt og fancy sengetøy til 50% og jeg fant av alle ting også en fin ytterjakke. Når jeg da i tillegg ble checked out av pen fyr i rulletrappa på H&M må jeg si at bursdagen var ganske så komplett.

Avslutningsvis spiste jeg en ganske romslig pose med smågodt og koste meg med den overraskende bra reinnspillingen av Karate Kid før jeg rullet i seng og var enig med meg selv at det nok er den beste bursdagen jeg har hatt noen gang.