Å føle fullt og helt med hele seg

Noe av det beste jeg vet med babyen min er at hun er så liten. Så bittelite menneske at hun i likhet med Tingeling bare har plass til en følelse i kroppen av gangen.

Vi andre som har vokst oss ferdige både så lange og brede vi er og som fyller vårt eget område i verden har plass til så mange følelser og tanker om gangen. Det er alltid noe annet som driver og kjemper om oppmerksomheten med det vi har som hovedfølelsen til enhver tid. 

Men når jeg ser på Knappen er hun kun glad. Lykkelig. Sint. Trist. Skeptisk. Sur. Blid. Sulten. Forvirret. Undrende. Nysgjerrig. Ekstatisk. Lattermild. 

Og hun bare er.