Å bli stor

Da jeg var liten ville jeg bli stor. Jeg så på mammaen min og ville bli akkurat som henne. I følge familiekrøniken medførte det et heller pinlig besøk på helsestasjonen fordi jeg hadde valgt dagen før kontroll å gå amok med en sprittusj for å bli mest mulig lik mamma et sted små barn ikke har hår (vi har alltid hatt et naturlig forhold til nakenhet der jeg kommer fra). Mamma hadde visst forsøkt å vaske det bort, men jeg hadde fått tak i den vannfaste sprittusjen. Helsesøster hadde visst gapskrattet...

Da jeg ble litt eldre ville jeg ha pupper. Jeg syntes modellene i kleskatalogen med pupper så meget bedre ut i klærne sine enn de flatbrystede barneklærne. Dette kan selvsagt ha hatt en del å gjøre med at barneklær den gangen jeg var liten var pent sagt en sørgelig affære, men jeg lengtet etter pupper like fullt. Akkurat det ønsket fikk jeg oppfylt etter jeg passerte 24, før det hente det en korthåret meg ble tatt for å være hankjønn hvis jeg ikke hadde sminket meg eller hadde på skjørt.

Så ble jeg stor og voksen og lengtet egentlig etter å bli større og mer voksen. Jeg hatet å være tenåring, var en utrolig usikker 20-åring og ble vel egentlig ikke helt fornøyd med noe før i 30-årene.

Jeg vil ikke lenger bli som mamma når jeg blir stor. Man blir voksen og sin første helt er ikke lenger så uangripelig som hun en gang var. Jeg vil bli meg selv - en unik og bra person som plukker med seg det beste fra barndommen og forsøker å gi videre til sin egen lille datter.

Det er umulig for meg å skjønne at Knappen skal bli stor og kanskje ville bli som meg eller bare voksen. Jeg klarer ikke engang å se henne for meg som noen som skal kunne gå, langt mindre tegne, løpe og gå på skolen. I hodet mitt skal hun forbli baby for alltid, og det tross i at hun allerede har gått fra bitteliten til bare liten og folk nå hilser oss med "så stor hun har blitt" i stedet for "så liten hun er".

Men selv om jeg ikke skjønner at hun skal bli større hender det likevel jeg tar meg i å lure på hvem hun skal bli når hun blir stor. Og så håper jeg at hun rett og slett blir seg selv, og blir lykkelig mye før jeg ble det.