Fortsatt fineste babyen jeg har møtt!

Knappen har nå blitt tre måneder gammel. Tre måneder i verden og hun har definitivt laget seg sin egen plass i den.

Hun smiler når hun ser mennesker hun kjenner, hun smiler nesten rundt hele hodet når jeg eller Kent kommer for å plukke henne opp om morgenen, hun flørter med fremmede damer på bussen og er i det hele tatt så tøff, så kul og så pen og morsom og brilliant som ikke noen annen baby før henne i universet. Hun sjarmerer alle fullsendig i senk de gangene hun synes noe er så gøy at hun ler høyt.

Vi har hatt barnevakt en kveld - og selv om mamma måtte jage meg ut døren på vei til byen på middagsdate så var det brilliant. Knappen storkoste seg med bestemor og bestefar, og de var mye snillere enn de strenge foreldrene hennes og tok henne opp igjen av sengen for ekstra kos etter at hun egentlig hadde lagt seg.

Vi har stolt oppdaget at barnet vårt leker med lekene sine langt foran hva det står i boken at hun skal kunne, og suger til oss alle som sier at hun har et eksepsjonelt våkent blikk og er meget sterk i nakken. Vi ser gigantiske hopp i utviklingen hennes omtrent fra dag til dag, og da hun for et par uker siden oppdaget konseptet å sitte så er ligge noe små babyer driver med og ikke store jenter på tre måneder for tenk. Hun gir høylytt uttrykk for akkurat det og det er bare å kapitulere og la henne sitte på fanget eller i sofakroken med lekene sine.

Noen netter sover hun hele natten (som i 12 timer i strekk) og gir oss håp om at hun har knekt koden. Hvis hun har knekt den så sover hun slik av og til bare for å erte oss, for dagen etter våkner hun gjerne fire-fem ganger og er nesten død av sult fortenk rundt klokken 02 og er overbevist om at det er morgen lenge før fulgene står opp. (Det med fuglene er forresten ikke sant da vi har en uhorvelig mengde måker utenfor her som holder det gående hele natten og setter meg på tanker om både utekatt og hagle.)

Knappen har også hatt sin første runde med feber, sin første utenlandstur (Harrytur til Sverige), har funnet totten sin, har fått smake på vaniljeiskrem (sånne bestemødre altså!) gnager på alt hun kan få munnen sin i nærheten av, gulper elegant på alt vi eier og sikler som en middels stor foss.