En ting som irriterte meg noe grenseløst mens jeg gikk gravid var alle flåsete bemerkninger om "nå må du gjøre xx-ting mens du kan for det blir ikke noe av etter du får barn". Disse bemerkningene har fortsatt å renne inn etter ankomst av Monster og irriterer meg om mulig enda mer enn før. Jeg tror at mye av grunnen til min tidvis bunnløse irritasjon er at de ikke nødvendigvis er sanne og derfor blir enda teitere.
I dag vil jeg gjerne avlive noen flåsete myter.
Du vil ikke få sove igjen før ungen er 18.
Joda. Jeg sover som bare det. Ikke nødvendigvis i like lange intervaller som før, men en baby sover en hel del og da tar jeg meg gjerne en lur også hvis jeg er trøtt. I helgene sover jeg hele natten da barnets far står opp og mater mens jeg murmler. Tidvis har jeg et grinete barn som gjør at jeg får lite søvn, men dette er ikke det jevne.
Du vil ikke få tid til å spise frokost, dusje eller gå på do.
Vel - jeg har behov så dogåing gjør jeg uten kvaler uansett hvor mye barnet skulle finne på å skrike. Jeg er helt sikker på at hun ikke klarer å skrike seg vekk på den tiden det tar meg å gjøre mitt fornødende. Jeg spiser også mat uansett hvor mye Monsteret krever fordi jeg på magisk vis er i stand til å smøre brød med en arm. Men stort sett spiser jeg mens babyen sover eller leker for seg selv i babygymen - det er samme tid jeg benytter til å dusje så blir jeg pen og ren som normalt. Når hun har vært ekstra grinete har jeg spent henne på meg i mei-tai og hatt henne på brystet mens jeg har laget mat.
All dusj over fem minutter er luksus.
Vel, all dusjing over fem minutter på ukedagene utgår når jeg skal på jobb uansett så det føles som normalt, og i helgene er jo Kent hjemme så da holder han et øye eller to på barnet mens jeg gjør ting som tar tid på badet og koser meg.
Du vil ikke ha tid til å lage skikkelig middag med ny baby i huset.
Igjen, joda. Det går som en drøm. Vi er nemlig to voksne mennesker i denne husholdningen her så vi har spist skikkelig middag hver eneste dag. Kanskje litt mer bruk av halvfabrikata og enkle løsninger enn normalt, men jeg insisterer på at meksikansk gryte fra Toro med brød til er skikkelig middag.
Du vil ikke få sett noe på tv.
Vi ser så mye på tv atte. Barnet sover jo en del, og uansett når man er i en periode der babyen spytter ut smokken hvert 30. sekund er lett tv-underholdning perfekt for foreldre. Når Monsteret av magevondt hyler så høyt at jeg lurer på om hun gir meg hørselsskader er tv'en naturlig nok av, men det gjør hun heldigvis ikke hele tiden (og jeg synes utrolig synd på foreldre med kolikkbarn - de har mye lyd de bittsmå personene).
Du vil ikke få sett film eller tv-serier.
Vi har sett flere filmer. Det har Monsteret også. Så langt har hun gurglet og kost seg til både Star Wars*, Totoro og Planet of the Apes, og vi arbeider hardt med å gjøre henne til Doctor Who fan. *Hun sovnet under Star Wars, mulig hun ikke er tidlig fan-girl.
Du kommer ikke til å få gjort noe husarbeid.
Jeg gjør mer husarbeid enn da jeg var gravid. Ikke at det skal så mye til, men jeg har fått tilbake mer energi og tar nå av og til en sveip over leiligheten og rydder og vasker litt. I tillegg har jeg en roomba som tar seg av støvsugingen som selvsagt hjelper på. Dessuten fikk jeg et mer avslappet forhold til ryddighet mens jeg hadde alvorlig bekkenløsning og ser ingen grunn til å begynne å skulle løpe rundt med en vaskefille nå.
Faktisk vil jeg gå så langt som å si at vi i stor grad gjør mange av de samme tingene som før, om enn kanskje på andre tidspunkt og tidvis med hyppig bruk av pauseknapp. Jeg spiser for eksempel ikke lenger frokost rett etter at jeg står opp da det er noen på 55 cm som må ha mat før meg. Ting tar selvsagt mye lenger tid enn før, men det er nok i stor grad et spørsmål om hva man prioriterer. Jeg tar feks glatt å bruker kveldene til mine faste tv-serier fremfor å shine gulver og tørke støv av lister, og Monsterets frokostlur er min tid på nett med en kaffekopp (noe jeg også fint klarer med henne på fanget). Jeg har heller ingen kvaler med å legge fra meg babyen i lange perioder av gangen og hun har nå ved syv uker blitt så stor at hun helt fint storkoser seg både i babygymen og hvis hun får øye på en spennende kontrast i taket eller noe.
En ting jeg lurer på i forbindelse med dette er om damer med baby på død og liv skal gjøre alt mulig alene og det er derfor jeg får og har fått disse "rådene"? Man er jo stort sett to om dette barnet og om hjemmet - Kent og jeg deler i alle fall på det meste og ingen av oss føler oss depriverte, og rene er vi også.
En annen mulig forklaring er jo også at folk tror de er gøyale og gjerne vil skremme vordende og nybakte foreldre - la meg i så fall benytte denne anledningen til å si at det er ingen som ler annet enn av ren og skjær høflighet.
Av en eller annen grunn tar folk seg nær av denne posten slik at jeg faktisk føler for en avklaring av visse punkter. Mye fordi jeg ikke vil bruke tid på å svare det samme til flere ulike mennesker.
a) Barn og voksne er forskjellige, men de fleste har en del likhetstrekk. Skulle jeg tatt med alle mulige unntak ville denne posten vært veldig lang - og dessuten ganske meningsløs.
b) Babyer sover mye. Det er ikke noe jeg har funnet på. Enkelte har babyer med søvnvansker, men dette hører ikke til den jevne normalen. For en oversikt over hvor mye babyer flest sover kan du lese hos Sov godt, lille baby.
c) Mine generaliseringer ifht baby er ikke kun basert på egne erfaringer. Det ville jo være dumt all den tid jeg ikke er tilhenger av anekdotiske bevis på større saker. Når det gjelder søvnmengde kan jeg feks opplyse at min baby er den i barselsgruppen som sover minst og mest uregelmessig, så jeg har overhodet ikke det man tenker på som en "sovebaby".
d) Jeg trodde det var innlysende at denne bloggposten er basert på konstellasjonen to foreldre med første baby - all den tid jeg bruker det å være to som eksempel, samt at disse "rådene" neppe blir gitt til flergangsfødende. Det var tydeligvis ikke innlysende. For meg sier det seg selv at det i forbindelse med barnehold som alle andre arenaer av livet blir annerledes med en gang man har spesielle behov; i dette tilfellet feks aleneforelder eller sykt barn.
e) Hvis du fortsatt synes jeg er dum, vennligst les posten om igjen og bit deg merke i ord som "ikke nødvendigvis" og sånt før du poster en kommentar om at "ikke alle barn er sånn". Jeg har ikke redigert noe av posten når jeg har skrevet denne avklaringen.
15 kommentarer:
Hør hør!
For et FANTASTISK innlegg å lese for meg som planlegger baby sammen med samboer, og innimellom blir angrepet av panikkangstliknende anfall over tanken på
-å ikke få sove tilstrekkelig på årevis
-å ikke ha noe tid til hverandre og sofaen
-og så videre!
TAKK! :)
Det er nok veldig, veldig mange som ikkje deler likt på oppgåvene. Det er dessutan overraskande mange som trur at babyen heilt sikkert går i stykker om ein legg den ned i 5 min.
Bra de ikkje er blant dei ;)
Hihi, først lo jeg. Og så fikk du meg til å tenke litt. Da tenkte jeg: Vet du hva? Du er ekspert på ett barn, og det er ditt eget. Dine opplevelser forandrer ikke andres oppfatning av livet med sine barn. Kanskje de faktisk opplevde alle de tingene du kaller myter som helt reelle problemer? De kunne sikkert vært flinkere til å presisere at det ikke er sikkert det blir sånn for deg, og kanskje de har overdrevet litt her og der. Kanskje de var i en annen situasjon mtp. fordeling av tid med barnet, med pappaen mye borte, eller flere eldre søsken eller hva vet jeg. Private næringsdrivende får f.eks. ikke så godt betalt i permisjonstiden. Kanskje de har det sånn som mammaene i denne tråden på forumet "mitt" forteller om...
Beklager om jeg punkterer det morsomme innlegget ditt med forsøksvis logiske innvendinger nå. Jeg er glad på dine vegne for at det går bedre nå, du fikk jammen meg en tøff start på livet som mamma. Har lest tidligere innlegg, men manglet ord.
Det er bra du koser deg med mammarollen! :) Ta vare på lille monsteret og deg selv og din kjære, alt ettersom det passer. Klem!
Mytene er helt reelle de.
Man opplever ting forskjellig.
Alle foreldre er forskjellige.
Alle barn er forskjellige.
Rita: Klart alt blir annerledes, men sannelig - jeg er oppdatert på sofakos og kos med Mannen også. Sove tilstrekkelig kan være et problem hvis du er en person som ikke liker/får til å ta lur, men klarer du det så går det rundt.
Guri: Jeg har gode venner som aldri la fra seg babyen sin. Da hadde jeg blitt sprø... Og dette med å dele oppgavene likt hjemme har jeg en hel del å mene om - og ønsker at det var mer standard hos "folk". Tror "folk" ville vært gladere da.
Martha Joy: Hadde regnet med at innlegget stod som "normal familie med gjennomsnittsbarn" helt av seg selv. Det er jo innlysende at familier med spesielle behov eller der enn forelder er mye eller helt vekk har andre utfordringer i dagliglivet. Og hvis man tror at alt skal bli som det var før man fikk barn så blir man nok skuffet. Føler vel egentlig at jeg delvis poengterte innvendingene dine i innlegget så føler meg meget lite punktert :D Er også glad ting er bedre nuh - sannelig annerledes å ha barn når man ikke er kjempesyk (men antar vi i årene fremover vil være kjempesyke alle deler av familien så vi får smake på det igjen!)
Embla: Det lover vi :D
Marit: Selvsagt er både barn og foreldre det. Men du er vel ikke uenig i at man som forelder burde finne løsninger som gjør at man får spist mat, at søvn er noe som nå foregår i perioder og ikke hele strekker samt at det dreier seg om å prioritere og gjøre ting annerledes for å ha et dagligliv som man ønsker (som jo er hovedbudskapet mitt). Det burde komme klart frem at vi ikke gjør ting nøyaktig som før - men vi gjør dem; med pauseknapp og tilpasninger til mikromennesket i huset.
Å lykke! Så bra at noen MED en baby kan fortelle til folk både med og uten baby at det f eks helt fint går an å få gått på do og å spise frokost! Det har alltid vært min mening, men som sikkert flere enn meg har fått erfare så teller ikke meningen min når jeg ikke ennå HAR en baby. Men snart har jeg en - og jeg gleder meg enda mer etter å ha lest innlegget ditt! :-)
Men no gjer du det jo sjølv? Fortel korleis det ER å ha baby? Og seier at "alle andre" liksom tar feil i sine opplevingar?
F.eks. "en baby sover en hel del".
Vel, ikkje alle. Min sov maks 17 minutt i strekk på dagtid dei første tre månadene, og då måtte det skje på ein kropp (fang eller sjal). Det er inga overdriving. Om natta maks ein time eller halvannan samanhengande, og han nekta plent å ta flaske eller smokk, ville kun ha puppuppupp.
Ikkje at det spelar noka rolle for deg og ditt barnehald, så klart, men for den som står midt oppi ein situasjon à la min, er det jo veldig reelt. På same som alle startvanskane dykkar var det for deg.
Eg unnar deg verkeleg ein baby som søv, altså, og syns det verkar som de har funne eit godt liv saman. Heilt sant!
Syns bare det blei litt ironisk å starta innlegget med å seia at "alle andre tala usant", for så å følga på med at "men dette er Sanninga - SLIK fungerer det".
For, som nokon kommenterte før meg: Ungar er forskjellige, mødrer er forskjellige, osv osv osv. Ekstremt klisje å seia det, men veldig sant likevel.
(Alt det sagt, så tek eg GJERNE imot eit eksemplar som søv sjølv denne gongen, dvs om ein tre månaders tid... ;-) )
Kristin uten blogg: Hurra! Gratulerer med snart større familie. Det er veldig fint, og så føles det helt rett når man har kommet seg over sjokket at det kontinuerlig er et annet menneske i leiligheten :D
-lin: Har føyd til avklaring i blogginnlegg; les der. Dernest har jeg faktisk ikke en "sovebaby" slik man oppfatter det overhodet, men hun er heller ikke unormalt urolig slik din tydeligvis var.
Grattis med baby og hele pakka :)
Vi er ulike mennesker med ulike erfaringer. Jeg hadde faktisk ikke en eneste våkenatt med mine tre barn. Kors på halsen.
Men nå tror jeg at det ofte er en balanse i livet, jeg hadde andre utfordringer som gjorde livet ganske så utrolig slitsomt.
Så jeg var veldig takknemlig for at de alle tre sov hele natta fra de var to måneder gamle. Frem til den tid holdt det med amming og nødvendige bleieskift. Forøvrig var pappaen veldig flink til å ta bleieskiftene om natta.
Slik var småbarnstiden for meg :)
Haha, så bra at du er positivt-overraska-sinna! Kjekt å höyre det går bra. Men toro gryterett er junkfood, altså.
Jeg tror heller ikke at livet endrer seg så enormt mye at man aldri i verden får gjort "normale" aktiviteter igjen. Alt går jo i perioder uansett barn eller ei, og det blir vel bare litt annerledes en stund før det kryper tilbake til rutinelivet og før man vet ordet av det er knøtten i barnehagen og man er tilbake i jobb og dett var dett. Jeg heier litt på en tidligere kollega av meg som på impulsiven tok med seg kona, baby på 8 mnd og to kids på henholdsvis 3 og 5 år på seiltur i Karibien i to måneder.
Det gikk helt fint, med litt forhåndsregler og en god dose ekstra tålmodighet og slapp-av-det-ordner-seg-holdning. Alt går an og det ER mye snikksnakk i fra "folk" rundt om. :)
hehe jeg synes alt er umulig nå. da de var nyfødte dusjet jeg og sminket meg hver eneste dag. de lå jo bare der og gurgla. men så ble de mobile... *løpe og gjemme seg*
Registrerer at mine nybakte andregangsmødre nå sier ting som "åh, så deilig, jeg har vært alene hele helgen!" Med det mener de altså seg selv og babyen. I første runde var slike utsagn helt uhørte! Da var alene = ALENE! Uten baby!
Jeg gleder meg til rolig nyfødttilværelse når de to store er i barnehagen... synes småbarntilværelsen er helt vill! (Men veldig veldig gøy!)
Ja men dette er ingen monsterbaby , det er en mønsterbaby dere har fått.Gratulerer!
Jeg er så enig!! Det irriterte meg når andre kom og "fortalte meg sannheter" om det kommende livet, ble provosert for det høtes i grunnen litt skremmende ut, og lite hyggelig. Og det virket som de "likte" litt for godt å videreformidle alt det jeg hadde å grue meg til. Glemmer ikke en dame som sa til meg i en gullsmedbutikk en dag på slutten av graviditeten som sa: "DU KAN GLEDE DEG, DET Å HA BARN ER HELT FANTASTISK. SELVFØLGELIGF KREVER DET SIN KVINNE MEN DET GIR OGSÅ MYE ENERGI". Så deilig å høre dette etter alle disse andre negative meldingene. Jeg sugde det til meg og kan i dag si at det stemte for meg - nå har jeg vært mamma til en aktiv liten gutt i over 2 år og har både fått dusjet, kledd på meg (til og med pyntet inne i mellom)og spist gode middager. Så det så;)
Takk for innlegget Delirium:D
Legg inn en kommentar