What to do - No seriously: What to do...

Det er velkjent at jeg ikke spretter livlig rundt og er gravid, men derimot peser rundt som et enormt tyttebær med ben og krykker.

En ting som ikke er like velkjent er at jeg (mye mulig pga tidligere nevnte pesing på krykker) er ganske plaget med kynnere. En kynner er en sammentrekning av livmoren, en slags mini-rie, som kroppen driver med for å forberede seg til fødsel. Disse skal i teorien ikke være smertefulle og noen kjenner dem ikke overhodet. Da jeg var hos jordmor for et par uker siden var hun ikke nevneverdig begeistret over at jeg kan få vonde kynnere ved slike objektivt sterke anstrengelser som å gå opp en etasje trapp, gå fra sofa til do, snu meg på sofa, spise lunsj eller hakke en løk. Hun truet med at hvis det ikke ga seg med kynnere når jeg gjør ting som å spasere sakte bortover en gate måtte jeg bli 100% sykemeldt og godvenner med sofaen.

Vel. Ikke bare har ikke disse kynnerene forsvunnet, men de siste par dagene har jeg føyd på mensaktige smerter i korsrygg og nedre mageregion (under bulken dvs en del av mageregionen min jeg kun har vage minner om at faktisk finnes andre steder enn i speilet). På de 300 metrene fra t-banen til legekontoret i den lille snøstormen i morges måtte jeg stoppe og hvile en tre-fire ganger pga vondt i magen.

Underlig nok gjorde dette legen bekymret også... Han foreslo 100% sykemelding, jeg forhandlet meg til 60% da jeg har lyst til å treffe voksne folk og utføre et arbeidsslag så lenge som mulig (og fordi jeg tydeligvis ikke vet mitt eget beste). Deretter ringer han til Føden min for å sjekke om de vil ha meg inn for en ekstrakontroll pga av alle disse magevondtene. Det ville de ikke, derimot ble de strenge og sa at jeg måtte sykemeldes i 100% for å hvile. Lege&Føden vs Delirium : 1-0.

De gjør ikke dette for å være slemme med meg og frata meg hverken restarbeidsevne eller sosial arena, men fordi såpass mye kynnere og magesmerter kan fremprovosere for tidlig fødsel. Og siden jeg har hele åtte uker igjen til termin er dette ikke ønskelig for hverken meg, babyen eller norsk helsevesen.

Så nå er jeg tvangssykemeldt for å hvile. Mellom magevondt og bekkenløsning er jeg ganske ubrukelig og det er kontraproduktivt for meg å bevege meg ut hjemmefra så lenge gatene er fulle av løssnø som gjør meg utslitt av å gå korte avstander. Jeg har ikke husarrest, men kommer nok til å tilbringe mye tid hjemme. På sofaen. For å hvile. Det er hele åtte uker til termin, noe som er ganske lenge når man skal tilbringe den tiden med å slappe aktivt av.

Neste uke har jeg i alle fall planen å rydde; hvis jeg i sakte og rolig tempo tar bittelitt hver dag burde jeg i løpet av uken ha fått sortert papirer, sendt inn ting til NAV, tørket støv og annet generelt rot som burde vært på plassen sin og ikke fordelt lett utover hele leiligheten. Så kan Marvin støvsuge for meg og Mannen vaske gulvene. Det er viktig å få gjort de praktiske tingene jeg strengt tatt burde gjort for lenge siden, men ærlig talt ikke har hatt overskudd til.

Andre avslappende planer jeg både har kommet på helt selv og som snille mennesker har sendt meg ideer på er: lese masse, se hele Buffy om igjen, strikke babytøy, lage noe god mat fra kokebøkene mine jeg aldri har forsøkt meg på før - gjerne ting som skal marinere en evighet og sånt, bake litt, lære meg origami, spille elektroniske spill, lage popcorn og late som om jeg er på kino, bygge et fort av sofaputer og ta en lur der, lage brente mandler, fremkalle alle 1300 bildene fra siste året og sette dem inn i fotoalbum, fikse noe som irriterer meg, sy ting (feks nytt trekk til ammeputen jeg har fått), plante karse i små melkekartonger og invitere på vaffelfest.

Disse tingene burde holde meg okkupert og glad en stund, men åtte uker er lenge. Veldig lenge.

Jeg blir derfor kjempeglad for alle avslappende aktivitetsforslag som passer for gravid dame med bekkenløsning og utstrakt hvilebehov. Alle forslag mottas med takk.

Takk.