La oss for eventuelle ferske lesere stadfeste at jeg for tiden er A) gravid i 7. måned sånn neste uke og har meget synlig gravidmage og at jeg B) har ganske kjip bekkenløsning og derfor går med krykker.
I dag var jeg uheldig nok til å være ferdig til å dra hjem fra byen midt i rushtiden. Forrige gang dette skjedde meg fikk jeg sneket til meg en plass etter et par stoppesteder, og jeg var spent på hvordan det ville gå denne gangen.
Etter tre stoppesteder der folk så på meg og prompte så alle andre steder eller lot som om de plutselig sov etc begynte dette å anta konturene av et sosialt eksperiment. Jeg skal innrømme at jeg hadde heller dårlig tiltro til mine medpassasjerer all den tid jeg er oppdratt hjemmefra til å reise meg for folk og stort sett er hun som reiser seg mens andre ser vekk. I sommer måtte jeg først hjelpe en gammel dame (minst 90!) inn på bussen der hun sjanglet seg på krykkene sine før jeg støttet henne mens bussen kjørte i påvente av at noen skulle reise seg. Da ingen spratt opp selv om de satt og så direkte på henne endte jeg opp med å kommandere en veltrent ung mann til å reise seg slik at den gamle damen skulle få sitte.
Som sagt.
Liten tiltro til mine medpassasjerer.
Denne tiltroen har dessverre vist seg å holde stikk. Min favorittpassasjer for dagen er hun som rundt stoppested fem så rett på meg før hun satt seg ned på det setet som ble ledig.
Etter stoppested åtte (8) begynte jeg å få såpass vondt at jeg så meg lei og sa meget høyt og tydelig (ja - jeg snakket til folk. På t-banen!) "Hei, nå er jeg lei av det sosiale eksperimentet mitt for å se hvor lenge dere vil la en med krykker stå på t-banen. Vi er nå oppe i åtte stoppesteder, og nå har jeg så vondt at jeg faktisk ikke klarer stå lenger. Er det noen som kan gi meg plassen sin?"
Denne talen fikk et par unge jenter til å lette ca fem cm på rumpa mens de så på hverandre og hadde den mentale samtalen om hvem som skulle reise seg opp. Hun nærmest meg tapte og jeg takket pent før jeg satt meg ned.
Nordmenn har rykte på seg for å være en uhøflig folkeferd, og nordmenn i flokk er det i alle fall.
Så kjære Ruter: Kjør gjerne en hard og intens og jevn kampanje for at man av ren og skjær normal folkeskikk reiser seg for gravide, folk med krykker, eldre og passasjerer med små barn. Det skulle jo egentlig bare mangle, men dessverre ser det ut til at de som reiser med dere mangler ett eller annet i sin moralske dannelse.
19 kommentarer:
Fy flate så frekke folk kan være...
Når du til og med står der med gravidmagen og krykkene dine, jeg hadde dødd av skam om jeg ikke reiste meg da.
Jeg er redd jeg kan ha ødelagt for deg. Jeg gikk rundt slik for mange år siden i Oslo - og folk brukte å reise seg, men for meg var det bedre å stå enn å sitte, så jeg takket nei, gang på gang.
Det er i det hele tatt så rart hvordan flk opplever det med hjelpsomhet forskjellig i Oslo, jeg fikk alltid hjelp til all ting jeg. Barnevogner, krykker, stort sett uten å be, alltid med å titte og eventuelt legge til et "unnskyld" og smile.
Med unntak av den verste rushtiden, kanskje, men det kunne jeg heldigvis unngå. Så det eneste jeg hadde å irritere meg over er at folk står forann inngangen i det man skal ut.
Huff, blir dessverre ikke sjokkert. Alt for mange egoister i samfunnet.
Vel snart blir det baby ;-) Selv om jeg vet at det føles lenge til når du har vondt. Min kone var med på lignende selv, og det er søren ikke lett å trøste. Hjelper om mannen tar de fleste oppgaver i hjemmet da :D
Snakker vi Ruter som i Bergen?
I så tilfelle kan jeg fortelle deg at det var akkurat samme opplegget for fire-fem år siden da jeg var i samme tilstand. Kom meg ikke inn på bussen uten hjelp en gang, men gang på gang ble jeg stående der med krykkene mine. En gang deiset jeg ned på gulvet, bekkenet klarte ikke mer. Da fikk jeg ikke bare et sete, sjåføren stoppet bussen og lurte på om han skulle tilkalle hjelp også :-P
Tøff dame er du i alle fall :) Cudos til deg!
Huffda! Jeg tror det er like mye usikkerhet som mangel på høflighet som hindrer folk i å tilby setet sitt til noen som trenger det mer, men hvor forbaska vanskelig er det egentlig å spørre en gammel mann med stokk eller en gravid dame om de vil ha setet?
Jeg hadde en litt komisk opplevelse siste gang jeg var i Oslo, og tilbød setet mitt til en gammel dame med stokk. Jeg hadde sittet der i mine egne tanker, og da jeg la merke til damen, snakket jeg til henne på amerikansk, og hun forsto meg ikke helt fordi hun var engelsk!
GRR! Blir skikkelig aggressiv av å lese dette her. Er det mulig..?!?
Har virkelig ikke ord.
I alle dager! Leser dette måpende og oppgitt. Jeg fatter ikke at det går an. Jeg er også av typen som reiser seg, selv om jeg pussig nok et par ganger har fått vennlig beskjed om å sette med igjen av den gamle damen/mannen. Men som sagt, gravide, gamle, folk på krykker etc reiser man seg for! Sånn er det bare! Jeg gikk selv på krykker lenge, men opplevde heldigvis aldri at det ikke var ledige seter. Lurer på om jeg hadde hatt samme opplevelse som deg om så hadde vært.
Er det VIRKELIG mulig??? Herreminhatt så glad jeg er for at vi har deg til å oppdra noen av disse uforskammede slabbedaskene! Jeg hadde aldri i livet hatt baller nok til å si ifra på den måten du gjorde - så all kudos til deg for det! Jeg hadde nok spurt pent den nærmeste jeg fant... Sosialt eksperiment..? Wow, du har stor respekt! Medpassasjerene dine derimot, har ikke det.
Urk, rookie-mistake; H&C-Astrid er AstridVU, om du har unngått å fått med deg deg :)
Synes egentlig at det er ganske pinlig at folk ikke har mer folkeskikk!
Applaus til deg for at du tar tak og våger reagere, både på egen og andres vegne!
Tøffe damen med krykkene sine! Heia!
Jeg hadde mine kjipeste observasjoner på flytoget, da jeg skulle av på flyplassen med vogn eller tvillingvogn, to små unger, bagasje og dill. Da skal du se businessgutta, de som liker å kalle seg gentlemen.. de presser seg foran deg med stresskoffertene sine. Det er rett og slett helt fantastisk. Noen ganger føler du at de er i stand til å gå OVER deg. Vi skal på samme flyet.. men de gidder ikke. Snakk om sosialt eksperiment. Et og annet hyggelig menneske innimellom er det. Etter det bestemte jeg meg for alltid å spørre mødre i alle situasjoner om de trenger hjelp.
Og å reise seg på t-bane eller trikk er en selvfølge
Ugh dette er helt forferdelig! Hva sier det om samfunnet vaart? Jeg bor i USA og synes hofligheten/folkeskikken her er mye bedre. Jeg faar helt sjokk naar jeg er i Norge og ser hvor uhoflige folk er. Kan vi ikke bare vaere snille mot hverandre??
Jeg reiste meg alltid for syke og eldre på trikken eller bussen tidligere. Helt til jeg ble skjelt ut av en gammel dame for å tilby henne plassen. Hun var så visst ikke gammel! Så nå sitter jeg, helt til noen ber om plassen min. Verre er det ikke.
Ble ikke særlig overrasket dessverre. Jeg går inn og ut av bussen med vogn stort sett hver dag og får lite hjelp, Ser eldre, gravide, krykkegåere og andre stå seg gjennom en busstur pga uhøflige unge mennesker som gir blaffen.
Det er forresten første gang jeg er innom bloggen din og har brukt masse tid på å lese her i kveld. Ler og koser meg, jeg kommer gjerne igjen :)
SerendipityCat: Du er et bedre menneske enn de på t-banen min i alle fall :D
Beate: Den skjønner jeg, spesielt på t-baneperrongen etc er det av og til deilig for meg å stå som en avveksling. Er så glad for at du fikk masse hjelp i alle fall! Kanskje du bare ser hyggeligere ut enn meg rett og slett?
Stein Roar: Heldigvis tar mannen min sin skjerv og vel så det av oppgavene hjemme nå. Det må jo gjøres selv om jeg mest er behjelpelig med å peke. Han sier også at han føler seg litt hjelpesløs siden det ikke er noe han kan gjøre egentlig når jeg har det vondt. Og hurra for baby! 3 mnd igjen nå.
miss: Ruter som i Oslo. Men synd å høre at bergenserene ikke er høfligere enn Oslofolkene.
Marte: Takk :)
Marina: Hehe, det var egentlig et nesten for rart sammentreff :D Og man kan jo bare spørre folk, hvis de vil stå sier de jo bare nei?
ohlalacestlavie: Desverre. Hvert ord er sant...
eekageek: Jeg har i alle fall lært meg at å reise i rushtiden må jeg forsøke å unngå så langt det lar seg gjøre...
Astrid: H&C får vi med oss vett! Jeg tror jeg kortsluttet litt etterhvert der som jeg stod og ingen reiste seg...
Elisabeth: Jeg håper egentlig Ruter kjører en holdningskampanje - siden det trengs.
Mykstart: :) Og det er så trist at det er "et og annet hyggelig menneske innimellom"! Jeg synes alle skulle være hyggelige jeg, da..
Irene: Jeg tror dette egentlig er litt typisk norsk, fordi jeg opplever ikke dette i like stor grad synes jeg når jeg er i utlandet. Og de få som har reist seg for meg siden jeg ble gravid (før krykker også) har vært mørkhudete mennesker.
Elenah: Å - du må ikke la en sur gammel dame hindre deg i å være hyggelig mot andre! Gamle, bitre damer skal man ikke ta alvorlig.
Mammaen til Hedda: Så hyggelig å høre at du har kost deg i bloggen min i dag, ikke like hyggelig å høre at du ikke få hjelp med vognen.
Jeg har også opplevd å få sure nei fra enkelte gamle, men jeg er helt enig med deg - man kan ikke la noen få ødelegge for normal folkeskikk!
Det er ufattelig at det skal være så vanskelig å gi opp setet sitt til noen som tydelig trenger det. Sånt er virkelig kjipt.
Enig med hvem det nå var over her (eller var det deg?) som skrev om at Ruter burde kjøre kampanje. God idé - kanskje noe som er verdt å sende inn en epost om? Det er på sin plass å minne folk om at det skal lite til å hjelpe andre.
Jeg er ikke det minste sjokkert over det du skriver. Jeg ser det så ofte. Men jeg må innrømme at jeg (da jeg tok trikk med krykker, som kun har skjedd en gang) ble tilbudt plass med en gang. Jeg ble faktisk overrasket for det hadde jeg ikke ventet.
Da jeg gikk gravid for x-antall år siden så var det på samme måte. Stor mage, vondt å stå, slitsomt, kvalm, ustanselig. Aldri tilbud om plass på toget.
Faktisk så var det viktig for spesielt dresskledde menn med stresskofferter å komme seg først på toget. Jeg lærte å stå lengst bak mens jeg lot andre presse seg frem. Jeg turte ikke utsette magen med barnet for den brutale framferd de viste der fremme i køen. Det verste er at damer som burde vite hvor vondt og slitsomt en graviditet kan være lar være å hjelpe. Ingen kvinnelig solidaritet å spore i befolkningen i dag.
Man føler de tenker: Herregud, gravid, selvpåført, hun kan passe seg sjæl, jeg gidder ikke å være til hjelp. Egentlig har jeg litt vondt i ryggen og jeg fikk migrene fordi sjefen var litt lumpen mot meg i dag... etc.
Jeg vet ikke om jeg ser så mye hyggeligere ut, jeg, men her har jeg i alle fall fortalt om strategien min:
http://beatesrasteplass.wordpress.com/2006/09/29/oslofolk-er-hjelpsomme-og-noen-ma-l%C3%A6re-seg-a-be-om-hjelp/
Legg inn en kommentar