Noen ganger bestemmer Skjebnen seg for at nok er nok - opptil flere uker med ro og fred for Delirium får holde så nå passer vi på at alt bare foregår på en gang! Snurr film! Action! Det er mye gøyere sånn; i alle fall hvis man er Skjebnen og liker å se meg svette innvendig.
Folk synes jeg driver med så mye. Tro meg. Ikke alt er frivillig. Når de blir bedre kjent med meg går de over til å synes at det i stedet skjer så mye rundt meg og med meg. Det er mer riktig. Jeg har blitt en person som suger til meg og nyter alle stille perioder fordi det erfaringsmessig vil storme seg til om ikke så lenge.
I dag fikk hjernen min plutselig nok. I løpet av den neste halvannen uken skal jeg flere ganger til nødvendig behandling for min betente setemuskel, spise kake ute med venninne jeg ser for sjelden, trene med en annen venninne på sats, dra på Ikea, Bohus, Obs! og Biltema, overta leiligheten vi har kjøpt, male 70 kvadratmeter med leilighet, dra på ultralyd for å kikke på babyen i magen, dra i begravelse siden Kents bestefar desverre sovnet inn denne uken, pakke ned alt vi eier, flytte alle tingene våre til ny leilighet og dra på andre svangerskapskontroll hos fastlegen. Jeg skal også helst dra på jobb og arbeide fulltid hver dag, samt alt det andre som utgjør en dag, en kveld og en natt.
Jeg satt på jobb og kjente jeg begynte å hyperventilere litt i det stille. For 10 dager kjennes det ikke ut som om jeg har hverken nok energi eller nok tid til å utføre alle disse tingene og alt som skal gjøres begynte å kollidere som små planeter inne i hodet mitt og truet med å ødelegge balansen.
Egentlig skulle jeg dra på yoga, men alt sa stopp inne i meg. Det var ikke mer plass til ting å gjøre, jeg ville bare hjem og ligge i sengen og lese bok. Da jeg ga meg selv lov til å skulke yoga til fordel for å dra hjem kunne jeg begynne å puste igjen. Da jeg spaserte hjem fra jobb kunne jeg senke skuldrene og la tankene om alt som er fremover fare gjennom hodet mitt og forsøke å pusle seg sammen. Da jeg la fra meg boken for å småslumre litt mens middagen stekte seg i ovnen klarte jeg å godta de neste par ukene og hjernen min sluttet å svette.
Noen ganger må man trekke seg i tide selv fra ting som man liker. I dag måtte yogaen bøte. Men av og til er man flink i forhold til egne behov når man ikke er objektivt flink.
Jo. De neste to ukene kommer til å bli voldsomme og intense. Jeg kommer til å være lykkelig når de er bak meg og jeg er i ny leilighet med mannen i mitt liv. Men hvis jeg klarer å stjele pusterom på samme måte som i dag ved å ikke være flink pike så kommer dette nok faktisk til å gå riktig så bra, selv om Livet kom for å bite meg i halen akkurat nå.
Dritdritdrit.
