Graviditetsrefleksjoner i hodepinerus

Jeg gjør ikke gravid elegant og grasiøst. Å være gravid for meg er å hangle meg gjennom dagene mens jeg i skrekk innser at det er et halvt år til med graviditet foran meg til jeg har baby. Jeg har hatt store magesmerter, søvnløshet, ben som rykker til når jeg vil og må sove, utslitthet, vondt i ryggen, isjasnerven min er i klem og i går fikk jeg så vondt i hodet at jeg trodde hjernen min skulle eksplodere og jeg begynte å gråte av smertene.

Ingenting av dette med graviditet faller naturlig for meg.

Men her jeg har ligget hjemme med hodepinen min fra jobb i dag har jeg tenkt litt på at det er vel strengt tatt litt sånn livet er. I alle fall for meg. Det faller seg ikke nødvendigvis naturlig for meg, og jeg er ofte ugrasiøs og fomlende. Jeg strever og kjemper og feiler og ting er vanskelig. Men så jobber jeg meg gjennom det med støtte fra mennesker jeg er glad i og så fikser det seg. Ting fikser seg.

Nå hjelper det selvsagt for tiden å være i besittelse av det magiske ordet gravid som gjør at legen i løpet av 10 minutter ringer meg opp for å fortelle meg hvor mye piller jeg kan ta og hvilke sånn at jeg forhåpentligvis slutter å ha vondt i hodet snart - men det reflekterer jo Livet litt det også. Man har det trøblete med noe, og så har man de magiske ordene kjærlighet og vennskap og så trer noen støttende til.

Jeg skulle jo gjerne fikset dette med graviditet litt bedre i stedet for å føle at kroppen min er et fremmed sted som aldri gjør som jeg vil og er vant til. Humøret mitt er underlig, matlysten min er sær og jeg har vondter jeg ikke er vant med og ikke setter pris på. For ikke å nevne at overskudd til å trene forsvant for flere uker siden. Jeg er ikke blant dem som sitter og koser meg med graviditeten min og klapper meg på magen mens jeg strikker babytøy. Jeg er hun som gnisser tenner og kjemper meg gjennom dagene og banner mens jeg håper det er sant som "alle" sier at andre trimester skal være lettere siden kroppen har vent seg til å være gravid da.

I mellomtiden skal jeg som den løsningsorienterte personen jeg er forsøke kiropraktikk mot en del av vondtene, og deretter satse på at gravideyogaen jeg skal starte med neste uke kan avhjelpe både noen vondter og litt på humøret også. Jeg tror jo som kjent at yoga kan fikse det meste og det hadde vært supert om yogaering kunne fått meg til å sette ørlitegranne mer pris på at jeg driver og lager en person.

Jeg vil nemlig ikke si nei-takk om mennesket som stjal min gravide glød gir den tilbake slik at jeg kan bli kose-gravid og ikke zombie-gravid de neste månedene. Jeg mistenker at ektemannen også vil sette pris på det forresten...

Up eller Se opp - En anmeldelse

I går var jeg på premieredagen av Up (Se opp på norsk) i 3D på Ringen kino.

Og jeg lurer på om det kanskje er en av de beste filmene jeg har sett i hele mitt liv uavhengig av sjanger. Noe av det geniale med Up er at den ikke er en typisk tegnefilm - historien er helt unik i dette mediet, og når det i tillegg er en av de beste historiene noensinne vist på lerret som jeg har sett blir dette en slående kombinasjon.

Up handler på overflaten om en gammel mann som fyller masse ballonger og drar på leting etter Paradise Falls der han har planer om å leve ut resten av livet sitt i ro og fred. Denne planen tar en brå slutt da han oppdager at han har fått med seg en høyst uventet og uønsket gjest i form av den lille Wildernes Explorer'en Russel.

Under overflaten handler Up om så mye mer, men jeg har ikke lyst til å komme med noen spoilers. Jeg nøyer meg med å si at det ordet som best beskriver filmen for meg er gripende; et ord jeg aldri trodde jeg ville bruke om en tegnefilm.

Du kan se traileren på You Tube.

Gratulerer for meg!

Når man har bursdag får man ballonger på døren på jobb, fine gaver, hyggelige meldinger og nevø som fniser på telefonen. Jeg kaller dette en bra dag!

Tori Amos - Sentrum Scene 21. september 2009

Du vet når noe er så vakkert, som en skjør blomst eller isroser på et vindu, at det eneste du vil er å strekke hånden mot det for å ta på det?

Akkurat sånn hadde jeg det et stykke ut i Tori Amos konserten i går. Hun hadde nettopp sunget Spark, en sang jeg ikke visste om jeg ønsket meg fordi den er så full av rå og sanne følelser og er en av de sangene som fort kan få meg til å gråte. Men hun sang den - og det var så nydelig og ekte. Og jeg fikk den følelsen jeg av og til får på konsert av å være en del av noe og at musikken har blitt større, bedre og mer virkelig av å være live.

Og live var det i går. Tori Amos er et fyrverkeri av en kvinne med en energi det er få forunt. I gullfargede stiletthæler og holografiske sølvtights tok hun en forventningsfull sal fullstendig med storm med en kropp som strålte av glede over å være på scenen og spille. Hun spilte tidlig Cornflake Girl som var den eneste enkeltsangen jeg hadde håpet på, og ellers var den en rekke av livetilpassede låter fra ulike faser av karrieren. På vei ut overhørte jeg en jente som klaget over at hun ikke klarte å forstå Tori Amos fordi Amos bruker så mange ulike stiler i musikken sin. Henne om det - for meg er Tori Amos sin evne til å variere, eksperimentere og bruke musikk og lyd noe av det som gjør henne så stor for meg. Og mellom oss - den dama kan piano! Og det kunne hun i tre timer - jeg var så sliten på slutten at jeg nesten ikke kunne stå på bena...

Jeg var veldig spent på konserten. Kunne dette bli Årets Beste som jeg ønsket meg? Og kunne Tori Amos være alt det jeg i mange år har tenkt at hun er? Ja, det ble det og ja, det er hun. Konserten var fantastisk og gjorde meg lykkelig. Og Tori Amos er uten tvil den vakre, sterke, dyktige og utrolige personen jeg alltid har trodd at hun er, hun er fortsatt for meg selve essensen av kvinne.


Bildet er tatt av Robert Maxwell, hvis hjemmeside ser ut til å være helt nede for øyeblikket.

Gravid - Sansene

Gravid. Hormoner.
Man hører det og tenker straks på damer med bulk som griner for ingenting eller kjefter fordi mannen kjøpte med feil merke lakris fra butikken.

Men hormoner er så mye mer enn det! Når man er gravid er hormoner liksom en hel Pandoras eske med ulike ting som bare gjør livet ditt så mye mer spennende enn det var før du begynte å gro et nytt menneske inne i magen din. Hormonene kan sørge for at du mister håret, at magen blir treg/full av gass, kvalme og mye mer gøy hver eneste dag!

Mine personlige favorittter så langt er hvordan hormonene har føkket med sansene mine. Jeg er (*bank i bordet*) ikke så veldig kvalm og bare jeg spiser jevnlig nok og sover nok så har jeg ingenting å klage over. Desverre er det noen dager nesten umulig å spise nok fordi hormonene mine sørger for at det er en hel haug med mat jeg ikke vil ha. Faktisk sluttet jeg plutselig midt i en brødskive makrell i tomat å synes det smakte godt, og det var til og med før jeg hadde testet positivt. Andre ting jeg ikke liker lenger inkluderer kaffe, grovbrød, ikke-smeltet gulost og flere ulike teer. Faktisk er brødaversjonen min såpass ille at magen min slår saltomortaler bare jeg tenker på å sette tennene i en skive grovbrød. I tillegg aner jeg ofte ikke hva jeg vil ha til et måltid før jeg omtrent skal spise det.

Det hjelper heller ikke på matlysten min at jeg har fått luktesans i høygir. Det er ofte litt for spennende å spasere bortover Torggata om morgenen, og ved flere anledninger synes jeg det har stinket så søppel på kjøkkenet at jeg har snudd i døråpningen og jaget Kent inn for å fikse vann/mat/annen drikke til meg. Jeg takler ikke å gå ut med søpla og begynner å få lyst til å forby parfyme og sigarettrøyking før folk skal ta offentlige kommunikasjonsmidler.

Fra før av har jeg ekstremt god hørsel og Kent lurer nå på om jeg er i ferd med å bli forvandlet til en hund og om om jeg bærer på et kull og ikke en menneskebaby.

Men der hormonene virkelig fniser som infernalske smådjelver er det området som har gitt meg tittelen "den mest gravide gravide noensinne" fra en venninne. Det området små behornede hormonbøller virkelig har køddet med er nemlig neseborene mine. Der har de plantet en stank av råtne grønnsaker. En stank som Kent forsikrer meg om at ikke finnes noe annet sted, og som gjorde at jeg begynte å lure på om jeg hadde blitt klinisk gal. Løsningen fantes da jeg googlet gravide og luktesans og internett kunne fortelle meg at noen få prosent gravide opplever fantomlukt. En lukt som pleier å oppleves som ting som råtner og som ingen andre enn deg i hele verden kan ane ferten av.

Jeg føler meg ikke nevneverdig beæret over å være blant gravide som opplever å lukte ting som ikke eksisterer. Hadde det enda duftet sitroner og roser kunne jeg kanskje forsonet meg med tilstanden, men råtne grønnsaker - nei takk. Foreløpig har jeg ikke funnet noe som hjelper mot innbilt lukt, men jeg har faktisk vurdert å smøre tigerbalsam inne i nesen for å ta knekken på det!

Gravid - Forfall

Gå inn hos Elisabeth og les om den gravides forfall. Jeg lo så tårene spratt!

Gravid - Sykemeldt

For en tid tilbake slaktet Kristin Clemet norske arbeidstakeres arbeidsmoral og dro i særdeleshet frem gravide. Det ble litt diskutert her og der på nettet, hvor noen var enige i vurderingen av slapp moral - mens andre mente at gravide var så mye sykemeldt fordi de er i dårlig form, overvektige eller for gamle.

Uten noensinne ha vært gravid var det vanskelig for meg å tenke noe direkte om dette utover "jeg kjenner da ingen gravide som har vært sykemeldt uten at det har vært behov for det." De jeg kjenner med sykemelding under beltet har hatt svangerskapsplager som hyperemesis (kaster opp i ni måneder), høyt bloddtrykk, risikosvangerskap med behov for å hvile mer enn jobb + fritid kan tilsi samt depresjon. Ingen av disse svangerskapssykdommene ser jeg for meg at de det gjelder kunne ha "tatt seg sammen" og gått på jobb med uten at det hadde vært direkte helsefarlig.

Personlig har jeg hatt forhåpninger om at det skal gå greit nok å være gravid. Jeg er i ganske god form, spiser sunt, er ikke overvektig og med en sterk motivasjon for å ikke være sykemeldt all den tid jeg begynte i ny jobb for en tre ukers tid siden. Men sannelig om jeg ikke er gradert sykemeldt likevel pga noe som blir sett på som en normal svangerskapsplage, nemlig trøtthet.

Det føltes som et stort nederlag å måtte gå med på legens forslag om å sykemelde meg litt. Svangerskap er som kjent ikke en sykdom. Men jeg skulle likt å se Clemet og andre som synes gravide er late slabbedasker ta seg sammen ut av problemet med at jeg sovner på jobb (kontorstolen min har ikke engang nakkestøtte, men jeg sov tungt i den en halv time fredag forrige uke) samt er så trøtt at jeg gjør feil (og jeg har ikke en jobb der man kan gjøre feil på detaljnivå). Jeg tar gjerne to-timers lurer og legger meg likevel kl ti på kvelden.

Kanskje er problemet mitt at jeg er gammel gravid (33 år meget straks), men det er det svært lite jeg kan få gjort noe med. Jeg er i alle fall helt sikker på at problemet ikke er at jeg er lat.

Gravid - The looks

Du har hørt om de gravides glød sant? Der de svever rundt på rosa sky med 1,5 liter mer blod i kroppen og gløder som en airbrushet modell i et dameblad. Skinnende hår og sterke negler. Et strøk mascara og rosa lipgloss og så er de vakrere enn de noensinne har vært.

Vel.
Jeg gjør ikke "gravid glød". Ikke i det hele tatt. La meg ta det i oppdelte biter slik at ingen går glipp av noe.

Huden på kroppen
Jeg er så sliten at å smøre meg med fuktighetskrem på kroppen har blitt en luksusaffære jeg glatt hopper over. Som et resultat er leggene mine hårete, hvite av tørrhet, skalete og med små sår og skorper fordi jeg klør meg til blods når huden er for tørr. Sexy.

Huden i ansiktet
Jeg er plaget med kviser så det burde ikke komme som et sjokk på noen at jeg nå ikke ser ut. En ting er at kvisene i ansiktet har eksplodert og jeg har fått masse av de små som jeg hadde som tenåring, en annen ting er at jeg har masse på halsen og bak ørene og andre steder jeg seriøst ikke vil ha kviser. Huden min er rødflammete og jeg har så blå ringer under øynene at det ser ut som om gluggene mine hviler en halv cm lenger inn i hodet enn normalt. Jeg ser med andre ord permanent utslitt ut - som strengt tatt ikke gjør noe annet enn å gjenspeile den irriterende sannhet.

Figuren
Her er eneste oppturen. Puppene mine ser ut som noe ut fra en tegneserie! De er fyldige, runde og står liksom opp av seg selv. De har aldri vært så flotte, og jeg vurderer å ta masse bilder av dem for å kunne beundre dem når de faller hardt i gravitasjonsretning etter ammeperioden. Nedturen er at jeg foretrekker at ingen kommer nær puppene mine fordi de er ømme... I tillegg er jeg så oppblåst og full av vann og skit at jeg ser inmari tjukk ut, bukser som normalt sett er litt store føles trange og jeg finner liksom ikke klær som passer. Jeg er pms-blubby ganger 10.

Hår
Fett. Kjipt. Vil ikke oppføre seg. Ok - så er ikke hårklippen min den heteste heller da jeg måtte ta til takke med en reservefrisør da min (nå x-) frisør hadde reist på ferie den dagen jeg hadde time uten å gi meg beskjed.

Øyne
De har slimhinner. Slimhinnene mine er tørrere enn normalt og jeg har flyttet inn i brillene mine. Det positive med det er at det ikke blir like lett å se ringene og posene under øynene samt det blodskutte på det hvite. Jeg ser hakket mer sliten ut med linser rett og slett. I tillegg har jeg glemt å nappe brynene mine i noen uker slik at jeg har to hårete åmer som kravler rundt over øynene mine et sted.

Negler og hender
De er kortklipte. Litt skjeve fordi jeg ikke orker gjøre det skikkelig. Så slenger jeg på litt neglelakk og håper den holder en uke. Minst. Håndkrem og neglebåndskrem og sånt har jeg visst omtrent glemt at eksisterer og hendene mine ser ut deretter.

Så nei. Jeg gjør ikke gravid glød... Jeg er mer et slags gravid forfall i flere akter.

Så - Hva er greia til Delirium for tiden?

Her begynner jeg altså friskt å blogge igjen og så blir det liksom litt stille og sporadisk. Nesten så man kan høre noen falskt plystre westernmusikk og se tumbleweed'en blåse igjennom.

Men det har sin naturlig forklaring. Lover. Og så blir det mye gøyere om det blir en gjettekonkurranse.

Så - Hva er det som gjør at Delirium...

• gjerne sover 16 timer i døgnet og føler seg som Guffen
  
• fikk lov til å reise på sykehus hvor alle trodde det var noe farlig
• har blitt sånn dame som snakker non-stop om ting folk ikke er så grusomt interesserte i å lytte til i timesvis
  
• surfer nettsider hun aldri tidligere har surfet
• legger planer for vinterpåkledning som kun går i retning praktisk
• har fått tenåringskviser i tillegg til de vanlige kvisene
• ikke orker å trene og blir andpusten av en kort gåtur
• må ta med kake på jobb snart som plaster på såret
  
• har sluttet på Grete Roede diett og spiser ekvivalenten av en middag ekstra om dagen i forhold til det hun gjorde på slanker'n
• lukter ting som ikke finnes og tror hun er klin sprø
• griner for ting det ikke er lov å grine for
• har blitt en total slob og ting som rydding, vasking, legge ting på plass etc har utgått komplett. Hennes kjære ektemann er ekstatisk over alt rotet.
• har fått så bra pupper at hun vurderer å ta masse bilder av dem. Seriøst.

Kent mener gjettekonkurransen er for enkel.

Anyone?

Illustrasjoner av Yoko Furusho

Jeg elsker pene bilder. Hadde det ikke vært fordi jeg forsøker å begrense meg selv og være voksen hadde veggene mine vært like dekket av bilder, utklipp og utskrifter nå som da jeg var yngre. Nå samler jeg bilder på pc'en min i stedet.

Den siste jeg har samlet er Yoko Furusho. Det er et av hennes bilder nedenfor her, liker du henne synes jeg sannelig du skal kikke på alt det andre hun har laget også. Jeg er i alle fall fullstendig forelsket.

Tikk takk tikk takk

Dagene bare går. Den ene etter den andre som markjordbær på lange strå, selv om sommeren er over og jeg strengt tatt ikke kan huske sist jeg fant markjordbær noe som helst sted, men sånn er det vel å bo midt i Oslo.

Markjordbærdagene har oppturer og nedturer. Vel. Strengt tatt mest oppturer, med mindre vi regner med den lille turen på sykehus for halvannen uke siden. Og siden alt står bra til med meg og jeg i tillegg fikk et par netters søvn på kodein så er det helt greit det også.

Den nye jobben er bra. Alle er hyggelige der, kontoret mitt er fint, jeg har fått inn alt jeg trenger av utstyr, jeg finner meg godt til rette og jeg føler meg kompetent. Kaffen er vond, men man kan ikke få alt og kanskje jeg endelig skal gjøre alvor av å kjøpe meg en presskanne for to kopper.

Faktisk er livet stort sett rosa skyer og kvalmende lykke. Jeg samler voksenpoeng med bankbesøk og visninger på sted vi kanskje vil kjøpe mens jeg smiler og er blid. Og mens jeg gjesper. Livsforandringer gjør meg tydeligvis trøtt og søvning og det er sannelig bra jeg liker å ta en lur eller to.

Når jeg har sovet fra meg litt kan det hende bloggfrekvensen tar seg opp. Inntil videre skal jeg fortsette å være lykkelig. Og det synes jeg sannelig du skal gjøre også. Gå. Ut i verden. Finn lykke.

Livet dreier seg ikke om å finne seg selv. Livet dreier seg om å skape seg selv.