Helsetrøbbel. Hvem? Jeg?

I forfjor var jeg syk med depresjon og i fjor var jeg alvorlig syk med noe som viste seg å være sarkoidose. Planen min for i år var derfor å holde meg frisk og ikke pådra meg noe mer alvorlig enn influensa eller noen strekte muskler.

Men tydeligvis er en av tingene jeg er riktig så god på å bli mystisk syk så den gang ei, og jeg har fått tilbrakt mer tid med helsepersonell de siste to dagene enn jeg strengt tatt liker.

I går ettermiddag hadde jeg så sterke magesmerter at det bare var å pelle seg på legevakta. Da hadde jeg allerede hatt problemer med å sove i et par netter, men det var bare blitt vondere ut over dagen og til slutt ble det for vondt og jeg ble litt redd. Denne kvelden var selvsagt den samme kvelden den ene ambulansen etter den andre kom inn til legevakten slik at de av oss som (heldigvis) ikke var ekstremt alvorlig syke ble sittende lenge å vente. Jeg har vært på legevakten før så både jeg og Kent hadde med oss tykke bøker og var bedre stilt enn de som optimistisk ikke hadde med seg mer enn seg selv. Etter hvert kom vakthavende lege ut og ba alle som tror de orker å sove hjemme å dra hjem og komme tilbake på søndag morgen. Jeg sjekket med legen om det var ok at jeg gikk hjem, det var det ikke - så da ble vi der litt til.

Legevakten er i og for seg et ganske underholdende sted så å vente der kan være helt ok. Vi hadde den søte unge damen med verdens mest veloppdragne, nydelige fire-åring, den hyggelige surrete middelaldrende mannen som sa takk til alle og var bekymret for pippipen hjemme, den gamle mannen med digert sår i hodet som forsøkte å gå sin vei hele tiden samt et greit assortement av fylliker og rusmisbrukere.

Da jeg til slutt kom inn til legen kjente hun på meg og så stakk de meg og tok feberen min og blodet mitt og kjente på meg litt til og kom frem til at de ikke helt visste hva det var, men at det ikke var en atypisk urinveisinfeksjon som først antatt.

Derfor fikk jeg lov til å reise på Ullevål i dag morges der de tok ultralyd av magen min og kom frem til at jeg har hatt en cyste på eggstokken som har sprukket og blødd. Dette er ikke farlig, men veldig vondt og jeg har fått medisin med kodein i som jeg skal spise slik at jeg slutter å tro jeg skal dø gjennom magen og kanskje få sovet litt også.

Den største ulempen med dette, sånn rent bortsett fra at jeg ikke er en fan av sterke smerter, er at jeg begynner i ny jobb i morgen - og på bordet mitt ligger det nå en sykemelding for tre dager... Kan ikke si jeg er veldig begeistret over å måtte være sykemeldt før jeg har startet i en jobb, og skal innrømme at hvis jeg i morgen tidlig ikke lenger har så vondt at jeg er svimmel kan det hende jeg sjangler meg avgårde likevel.

Trening, Grete Roede, pommes frites og sukkertøy

Det var noen som lurte på hvordan det går med prosjekt PT og bedre kropp, og da tenkte jeg at det sannelig var på tide med en ny oppsummering.

PT
Nå er jeg ferdig med alle PT-timene mine og må si at jeg har fått fabelaktig utbytte av det. Jeg har funnet tilbake til den lille musklaturen som finnes i ryggen og som gjør meg sterkere og gir meg bedre holdning, jeg ser bicepsen min og aner skyggen av en triceps, jeg kan gjøre styrkeøvelser riktig og jeg tror jeg kanskje kan klare å like bulgarsk utfall. Jeg vurderte å beholde PT ca hver tredje uke og så bruke ham som motivasjonsfaktor og hjelp til å endre på programmet mitt fortløpende, men akkurat nå velger jeg å ikke bruke penger på en PT og heller vedlikeholde det jeg har på egenhånd. Jeg trener fortsatt 3-4 ganger hver uke og trener alt fra dans til høypuls innom spinning og styrketime i sal.

Grete Roede
I dag leverte jeg inn siste rapporten min for dette kurset. Jeg har gått ned 3,3 kilo på 7 uker noe som er helt som planlagt og forventet. Jeg har lært mye mer om kosthold og ernæring enn jeg trodde jeg skulle gjøre, spiser mer enn jeg noensinne har gjort og har i motsetning til andre gjort slike ting som å innføre pommes frites igjen i kostholdet mitt. Mine viktigste endringer er å ha kuttet drastisk ned på smør og oljer og da blir det mange kalorier igjen til mat som skal tygges. Fremover skal jeg forsøke å fly på egenhånd, og jeg kan virkelig anbefale et internettkurs hos Grete Roede for de som vil gå ned i vekt eller for de som bare har lyst på et bedre og mer balansert kosthold/forhold til mat.

De sier at det tar noen uker å komme inn i nye vaner og jeg merker at det stemmer. Det har blitt sånn at jeg føler meg litt uggen og seig om jeg ikke får inn tre treningsøkter i uken og jeg synes det er helt ok og ikke pes i det hele tatt å spise kontinuerlig. Ferier er tydeligvis min store utfordring for viljestyrken da jeg ramlet langflat inn i både pommes frites, marinerte kyllingvinger, iskrem, smågodt og sjokolade da jeg var på Island i helgen. Men så lenge jeg kun ser på det som et lite avbrekk så er det vel greit. Er jo ikke som jeg reiser på ferie hele tiden heller!

Things I Love Thursday

Den herlige Miss Gala har i dag postet sin 100. TiLT - og jeg vil gjerne benytte anledningen til å poste min første.

* En hel haug med folk som plutselig begynner å danse. Denne har vært over hele internett pr nå, men den gjør meg både glad og rørt på en gang. Klikk, løp og se!

* Se magen til den gravide damen vokse! En tidligere kollega av meg viste meg denne da hun kom tilbake etter svangerskapspermisjon. Denne er så kul og så i stand til å frike meg ut at jeg av og til tar den frem og bare draaaaar den knappen bortover og virkelig knuse-ekler-koser meg i å se alle de indre organene moses og dyttes.

* Fontaine Anderson sine tegninger og illustrasjoner.

* At jeg snart skal begynne i ny jobb, sommerferie, snarlig avreise til Island der jeg skal bli møtt av en Prinsesse og hennes hyggelige innfødte venninne & bade & bli pen, splitter nye Minste Nevø som kom til verden i går og som jeg skal hilse på i morgen, uttrykket enhjørningsspy for alt som er fint og kvalmende hyggelig sammen med kattunger, regnbuer og smurfer i blomstereng, smurfer i det hele tatt (de skal ikke trampes på), å legg meg ved siden av Mannen hver eneste natt, maten på New Anarkali, edamame, Grete Roede kurs og snart mulighet for å ikle meg luer og tykke gensere.

* I det hele tatt er verden en lykkelig blanding av sommerferie, Tori Amos på anlegget bare avbrutt av andre ting jeg må høre på, men å snurre rundt i dagene sine til Tori Amos er så å anbefale det, ny dvd-spiller, core-puls-timene på Sats og en biceps som av og til gløtter frem og hilser på, cupcakes, alt fra ønskelisten min på Etsy, neglelakker, vente på pakker i posten og å selge en bolig så jeg snart kan se etter en ny.

Hvis du vil lage din egen Things I Love Thursday blir jeg glad om du forteller meg om det i kommentarfeltet mitt.

Kitsune udon og tamago

I går skrev jeg om japanske nudler, og det var mye fordi jeg hadde nudler på hjernen. Jeg har savnet udon nudler helt utrolig og i forrige uke fikk jeg endelig somlet meg opp på Japantorget på Majorstua. Det var som en herlig drøm å komme inn og se alle tingene jeg har savnet og hun hadde til og med frossen edamame (noe som betyr at jeg forspiste meg på edamame på fredag kveld. Trodde jeg skulle sprekke. Digg. Digg. Digg.).

Hun hadde også alle ingrediensene jeg trengte for å lage kitsune udon - "revenudler". Dette er tykke, hvite udon-nudler med abura age (fritert tofu) på toppen. Du kan se mine ferdige kitsune udon til høyre her, sammen med noen biter tamago - søt rullet omelett. Retten kalles revenudler fordi mytene sier at rever er veldig glad i abura age.

Tamago ble beskrevet av min japanske venninne som veldig vanskelig å lage, og det hadde hun helt rett i. Omeletten lages i flere lag og man ruller omeletten vekselsvis fra seg og mot seg. Egentlig skal den bli lysegul og ganske tett mellom lagene, men jeg ble fornøyd med hvordan min ble til slutt - spesielt siden første forsøket endte rett i søpla. Neste gang skal jeg nok også ha litt mer sukker i, men her må jeg bare lete til jeg finner en oppskrift som smaker slik som jeg vil den skal smake/prøve meg frem litt. Youtube har en liten video med noen som er veldig mye flinkere enn meg til å lage tamago, og som også har en tradisjonell firkantet stekepanne. Nedenfor er den omeletten jeg ikke kastet...


Når omeletten var ferdig satt jeg den til siden for å avkjøles før jeg gjøv løs på å tilberede abura age. Abura age er små poser av fritert tofu. Disse kjøpte jeg frosne i en pakke på 10 og siden de uansett skal kokes et par minutter for å kvitte seg med en del av overskuddsoljen tinte jeg dem i kokende vann i stekepannen. Det så slik ut:


Etter at abura age'n hadde kokt litt helte jeg av vannet og blandet sammen dashi (fiskebuljong), mirin (søt risvin til matlaging) og soyasaus og kokte det opp i stekepannen. I denne blandingen la jeg bitene med abura age som skulle småkoke til blandingen var nesten fordampet. Dette tar en stund så det lønner seg å være tålmodig og ikke sette i gang med nudelsuppen umiddelbart.

Selv suppen laget jeg fra en pakke med vakumpakkede udon og ferdig krydderblanding til suppen. Jeg deduserte meg frem til at jeg ville trenge 2,5 dl vann per pakke da forklaringen bakpå kun var på japansk. Selve udonnudlene blir ferdige på et par minutter. Slik så pakken ut sammen med abura age som putrer i vei i godblandingen sin:


Da alt var ferdig helte jeg nudler og suppe i en bolle, la abura age og tamago på toppen og pyntet med vårløk. Voila hadde jeg det man så øverst til middag. Og det smakte akkurat som det gjorde i Japan! Jeg følte meg som en slags mesterkokk og Kent sendte meg beundrende og imponerte blikk.

Siden det var 10 biter abura age i pakken og jeg bare brukte fem til middagen kokte jeg opp litt ris og lagde inarizushi hvor man fyller ris i pungene og bretter sammen bunnen. Disse skal egentlig lages med sushiris, men det hadde jeg ikke. Det merkes på smaken, så jeg skal få kjøpt litt japansk ris snarest. Inarizushien la jeg i plastboks og satt i kjøleskapet for å nytes til kveldsmat.


Siden dette var første gangen jeg laget dette ble jeg både svett, klam og litt småstresset i svingene, men jeg tror dette kjapt blir en sånn rett som man bare slenger sammen når man kommer hjem fra jobb. Udon kan varieres i det uendelige i forhold til hva man putter på toppen, de kan selvsagt spises uten noe annet til også - men da vil jeg påstå at næringsinnholdet i retten senkes flerfoldige hakk.

Og når man lager japansk mat er det hyggelig med japanske matlagings-spisepinner som selskap. Disse spisepinnene var i alle fall mye blidere enn meg da jeg startet på omelett nummer to...

Japansk mat - Del 2 - Nudler

I Japan spiser alle nudler. De spiser masse av det både til frokost og middag, men kanskje aller helst til lunsj. De beste nudelstedene har køer langt ute på gaten når japanerene strømmer ut fra kontorene sine for å innta føde, og Kent og jeg spiste nudler i omtrent hver eneste by vi var i.

Det blir sagt at man kan finne et nudelsted basert på lyden man hører, og det er ikke så langt fra sannheten. Japanere slurper nemlig i seg nudlene sine med stor vigør og høy hastighet - det er vanskelig å ikke gå inn i fullt turistmodus og stirre litt. Min norske oppdragelse gjorde det selvsagt helt umulig for meg å slurpe nudler, men det var ikke noe problem å få dem i seg!

Under her har vi lunsj første dagen i Tokyo. Vi snublet over en lokal nudelsjappe under en jernbanebro og pekte ut det vi ville ha på en plakat. Her er mine nudler den dagen, noe jeg senere fant ut at heter "kitsune udon", og ved siden av plukket jeg også et par biter tempura.

Dette er nudlene jeg spiste i Kamakura. Det er sobanudler med sopp og fiskekake. Her ser man tydelig forskjellen på soba og udon. Udon er tykk og hvite, soba er tynn, gråaktig og minner litt om spagetti. Begge deler er godt, men jeg har en spesiell plass i magen min for udon.


Her spiser jeg sobanudler med tempura i Kyoto. Da var vi kjempetøffe og satt lenge i kø etter å ha fått skrevet oss opp på venteliste (alt uten et ord engelsk selvsagt). Mens vi satt i kø fikk jeg den selsomme gleden av å bruke alle de stusselige japanskkunnskapene mine på å snakke utførlig med en gammel dame som syntes jeg var uhorvelig spennende. Barnebarnet hennes så tilsvarene uhorvelig flau ut. Dette var første stedet vi satt og spiste på gulvet forresten.


Nudler tilberedes ganske likt enten det er udon eller soba. Det er suppekraft med nudler i og så tilbehør mer eller mindre etter smak. I dag laget jeg hjemmelagde kitsune udon med tamago til etter at jeg har gått rundt og savnet udon en stund. Egen post om kokkelering følger.

Jeg vil være et sukkertøy

I dag hadde jeg ingen anelse om hva jeg ville gjøre. Solen skinner i et overraskende krampetak av sommer, men jeg føler meg ferdig med å ligge pal for å bli bronsegudinne i år. Jeg kunne dratt og badet, men for å være ærlig kom jeg på det alt for sent så da ble det ikke noe av.

I stedet satt jeg og vippet med tærne i Totoro-tøflene mine og leste gjennom rss-feeden min, noe jeg gjør med skremmende stor regelmessighet forresten. Og der poppet hun sannelig opp i dag også, Miss Galadarling. Gala er en spill levende utgave av menneskene man møter i bøkene til Fransesca Lia Block. Hun er som plukket ut av Dangerous Angels, en bok jeg flere ganger har skullet ønske jeg kunne krype inn i og leve i. Hadde jeg vært i starten av 20-årene ville jeg vært Gala, heck - jeg blir 33 om en drøy måned og jeg vil fortsatt være Gala.

Men siden identitetstyvery fortsatt er forbudt i den siviliserte verden får jeg nøye meg med å bli inspirert av Galas Things I Love Thursday - noe som innebærer at jeg promte skiftet ut av jeansskjørt og sort Hello Kitty singlett og innn i grønt kort skjørt og t-skjorte fra London full av sommerfugler og med et gedigent hull i ryggen som viser frem vingene mine helt perfekt (jeg er ikke slangemenneske så de fikk ikke bli med på bildet).

Deretter fant jeg ut at jeg ville være et sukkertøy og sminket meg derfor med den mest rosa øyenskyggen jeg har og slang på alt for mange lange kjeder som glitrer og blinker samt en ring laget av en legokloss.

Når det var gjort kunne jeg ta med meg Nikon'en min på tur i solskinnet til Frognerparken for å teste det ut litt. Bilder fra Frognerparken og Botanisk hage finnes på flickr-kontoen min hvis noen vil se. Jeg er ganske imponert over pek-og-klikk kvaliteten.

Da jeg var ferdig med å fotografere kjøpte jeg inmari masse edamame på Japantorget, meldte meg på sykkel intervall på sats i ren galskap og tusler rundt og er bare så forbasket motbydelig lykkelig at jeg nok burde sperres inne et sted. Og det trass i at Mannen har blitt kidnappet av jobben sin og tilbringer noen dager ombord på en seilbåt...

All denne fotograferingen gjør meg forresten oppmerksom på at jeg trenger et fotokurs og filtre til kameraet mitt. Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen forresten, jeg tror jeg kan finne ut hvordan et polafilter virker helt på egenhånd.

Uansett. Jeg kan anbefale å være sukkertøy for en dag, eller fem, eller resten av livet. Det er bare fint.

Hvis du kvitrer uten konto kan ingen høre deg

Kontoen min hos twitter er suspended. Noen har hacket seg inn der og brukt kontoen min til å sende ut spam. Møkkafolk som ikke tar hensyn til at jeg er mer enn middels avhengig av twitteren min. Jeg har ikke logget meg inn på noen suspekte sider (jada, jada - det sier de alle) eller forsøkt å bruke en eneste twitter-app hvor noen kunne komme og fiske til seg informasjon fra meg.

Jeg har sendt en e-post til twitter og fortalt dem at jeg er en ekte person, ikke en spam-robot, og at jeg vil bli glad om de gjør meg fullt menneskelig igjen og lar meg få tilbake kontoen min. Helst litt fort.

I mellomtiden får jeg kvitre litt her:

"Det øker motivasjonen for Grete Roede når jeg går ned 0,9 kilo i stedet for 200 gram som det var forrige uke."

"Kvinne, 32, feirer vektnedgang med å avlyse styrketrening kl 11 da hun kom frem til at det var for langt å gå til Spektrum i dag."

"Hva er denne #dameøl jeg leser om og kan det være egnet fritidsaktivitet for gressenker på fredag i stedet for "Desperate Housewives" på twix?"

"I dag har babyen til brodern termin. Ser ikke ut til at nevøen min kommer presis. Vet han ikke at vi venter utålmodige?"

Som silke i vann

Jeg trodde jeg skulle ligge og late meg i parken i ferien min med bok og bikini og solkrem. Det tror jeg ikke lenger. I stedet kroer jeg meg fornøyd i "kulda" og synes det er en hyggelig avveksling med langermet og kler på meg i flere lag og får tatt meg meg min myriade av skjerf ut på vift.

I speilet ser jeg en dame som ikke lenger er deigete og feit på trening og hun har pene øyne fordi jeg har tid til å dille lenge med farger og pensler og spissede kajaler.

I dag skal jeg kanskje, kanskje gjøre noe fornuftig, bare jeg er ferdig med å spise frokost i en times tid først. Kanskje. Jeg har allerede trent to ganger, laget mat med fersk fisk, vært ute og spist, ryddet og vasker i dette øyeblikket min tredje vaskemaskin. Og jeg har bare ferie på tredje dagen! Ryktene sier at blir jeg mer glansbildeperson nå vil jeg gjøre enkeltindivider kvalme.

Jeg velger å tro at det bare er det at jeg kler å ha ferie.

Japansk mat - Del 1 - Natto

Natto

Aldri hørt om natto sier du? Kanskje ikke så rart da denne underlige retten så vidt meg bekjent ikke spises i utstrakt grad utenfor Japan, og det med god grunn. Japanere spiser faktisk en del rar mat - mat som ikke har noen smaksmessige ekvivalenter i det vestlige kjøkkenet overhodet. Dette medfører at japanere savner maten sin veldig når de er ute og reiser / bor utenlands, mens den da kan være tilsvarende vanskelig å vri smaksløkene rundt for en utenforstående.

Natto er gjærede soyabønner. Det er visstnok helt utrolig sunt. Det spiller ingen rolle. Det er nemlig også helt utrolig vondt. Jeg er modigere enn Kent og har derfor smakt på natto og jeg kan derfor fortelle at det lukter død og grønne erter, smaker slik som fersk gjær lukter og med konsistensen til godt kokte tomatbønner. Seriøst, ingen høydare.

Det kan nevnes at natto er så ekkelt at en god del japanere heller ikke spiser det.

På bildet har vi min venninne Naoko med en bolle ris og en boks med natto. Hun var lykkelig over å reise med to blekansikter som ikke ville ha nattoen sin til frokost slik at hun kunne få alle tre porsjonene. Her er hun i ferd med å røre og dra i nattoen sin slik at den får den rette seige, tråetet og litt slimete konsistensen.

Nærbildet av natto er kanskje ikke spesielt apetittvekkende? Men det er en veldig typisk japansk rett så jeg vil anbefale eventuelle Japanreisende å i det minste prøve. Hvis man sover på ryokan vil man automatisk få natto som en del av frokosten. Det er da viktig å røre i den på korrekt måte slik at den får den rette gufne konsistensen, YouTube vil gjerne fortelle deg hvordan.

Hvis du ønsker å lære mer om natto har Wikipedia en ganske omfattende artikkel jeg skal innrømme at jeg bare flakket over med blikket. Jeg er tross alt tøffeste personen i ekteskapet og har smakt det, og da lærte jeg alt jeg personlig noensinne har behov for å lære om natto - jeg skal nemlig aldri spise det igjen.

Nodee - En anmeldelse

I går var jeg og spiste på Nodee, en asiatisk restaurant som får ubetinget sushi-skryt fra det ultimate sushi-anmelderstedet Sushi or Death. Derfor, og kun derfor, lot jeg meg overtale av en sushi-gal venninne til å dra på sushi-middag i går kveld. Overtalelsesmengden som måtte til skyldes alldeles ikke det at jeg ikke liker sushi, men etter tre uker i Japan har jeg rett og slett blitt forvandlet til en regelrett sushi-snobb. Jeg er ikke så ille som Mannen som insisterer på at han bare spiser sushi i Japan, men det er ikke langt unna.

Stedet får mye skryt for sin atmosfære, men det er jeg ikke helt sikker på om jeg er enig i. Bordene står rett og slett utrolig trangt, og det kreves derfor store mengder viljestyrke å ikke la seg irritere over naboene/lytte interessert på hva naboene snakker om. Siden jeg var der med Miss Talks A Lot og jeg ikke nødvendigvis står tilbake for henne så må våre naboer kanskje ha fått med seg mer enn det som kunne være ønskelig. Det, og puppene mine siden jeg stadig vekk glemmer hvor utringet den er den toppen jeg brukte i går (den sklir nemlig nedover...).

Men betjeningen er hyggelig, blide og delikate. Servicen her er på det nivået som jeg pre-Japan kunne synes ble litt mye; de rister servietten ned i fanget ditt, fyller kontinuertlig på vann og te, forklarer all maten du får og er generelt tilstede. Men etter de før nevnte tre ukene i Japan har jeg ikke bare vent meg til det servicenivået, men synes vel at det meste annet nå er borderline dårlig service. Så jeg er fornøyd der, klasse over servicen.

Menyen er omfangsrik. Det er en meny for blandet asiatisk mat. Jeg smakte ikke på noe av det, men rettene vi observerte som fløt forbi oss både var både visuelt og duftmessig en liten bit av himmelen. I tillegg har de en egen sushi-meny som var den vi kom for. Man kan velge en set-meny som Miss Talks A Lot gikk for, mens jeg plukket biter. Jeg gikk for selvplukk både fordi jeg ville sammenligne en del av favorittene mine fra Japan, men også fordi jeg virkelig ikke liker tang så jeg styrer religiøst unna maki. Miss Talks A Lot elsket sin set-meny, og mango sausen var visst helt utrolig.

Plukk-bitene mine: Laksen var nydelig og smeltet på tungen. O Toro (fet tunfisk fra magen) var skikkelig bra, kokt scampi smakte som den skulle, kongekrabben var vannete og dvask (men nå synes jeg kongekrabbe er oppskrytt, gi meg vanlig krabbe hvilken som helst dag i stedet), lettgrillet tunfisk med unagisaus var kveldens vinner og var helt sinnsykt god og omelett (tamago) var en stor skuffelse. Tamagoen var liten og puslete, hadde ikke nok lag, var ikke saftig nok og heller ikke søt nok. Tamago er en av mine sushifavoritter så det var en nedtur. Men bortsett fra at den hadde liten omelett til ris ratio hadde alle de andre bitene fin fisk til ris ratio og risen var god. Jeg hadde grønn te til måltidet og den smakte som den skulle den også.

Til dessert spiste vi petit fours som var små sjokoladeskåler fylt med ulike mousser med frisk frukt og bær til. Det var nydelig og sammen med en kaffekopp en perfekt avslutning på kvelden.

Prislappen var ikke akkurat noe for svake hjerter, men jeg kommer helt sikkert til å dra tilbake igjen fordi sushien der holdt absolutt Japan-standard.

Bildet er fra Nodee sin hjemmeside.