Hjernen krymper visstnok i løpet av graviditeten. Dette skal være Naturens viselige innretning for at A) nybakte foreldre ikke hiver den skrukkete, skrikende krabaten ut vinduet samt at B) det sørger for at mor synes at å stort sett tusle hjemme med baby er finfint der man normalt sett ville hatt flere ulike gjøremål og interaksjoner i løpet av en dag.
I tillegg til denne hjernekrympingen lider jeg under for lite søvn. Jeg har knapt nok hatt en normal natts søvn siden jeg ble gravid. Dette er visstnok Naturens måte å sørge for at jeg skal være forberedt på å stå opp en million ganger hver natt for å amme baby. Huhum? Jeg har en høne å plukke med Naturen, personlig ville jeg foretrukket å sove godt frem til ankomsten av Mini-Familiemedlemmet slik at jeg var uthvilt før jeg skulle føde.
For å toppe dette er det uendelige mengder med ting å sette seg inn i før vi får baby i april, og jeg skal innrømme at hjernen min begynner å fylles opp med informasjon om ting jeg ikke ante noe om fra før - som stripping av tøybleier, hvordan amme riktig, passende sovearrangementer, tøymykner for babytøy og mer og så videre... Jeg er en person som liker research samt å være godt forberedt og det skjer til fulle monn på denne arenaen av livet også.
I tillegg blir jeg fortere mer sliten enn før, har hormoner og har vært plaget en del med hodepiner og ryggvondt - alle ting som gjør meg skutt i hodet og at jeg ikke akkurat er den beste jeg kan være til enhver tid.
Alt dette sammen har altså gjort meg dum som et brød. Jeg har mistenkt dette en stund all den tid jeg er enda mer glemsom enn normalt, har arbeidet mindre effektivt enn før og har definitivt pleid å ha bedre ordforråd. Men spikeren i kista er at jeg synes DS-spillet Professor Layton and Pandora's Box er uendelige mengder mer vanskelig enn forgjengeren The Curious Village. I løpet av fire spilltimer har jeg brukt flere hint coins enn under hele The Curious Village tilsammen. Det er rart med slike objektive mål som er med og bekrefter at IQ'en min nok har sunket med ca 20 poeng siden i høst.
Min eneste trøst er at en stund (vi snakker måneder her) etter fødselen så vil jeg komme tilbake til meg selv igjen. Inntil den tid kan jeg godt kanskje bli enda litt dummere - bare såpass at jeg slutter å legge merke til det og innbiller meg at denne tilstanden er normalen...
4 kommentarer:
Tror nesten ikke det er mulig å forberede seg på det å få en baby i huset for første gang.
Nyfødt baby er en 24-timers jobb 7 dager i uken med noen små pauser mellom øktene. Mitt råd er å bruke disse dyrebare pausene på noe annet enn å vaske tøybleier - for eksempel å ta seg en herlig dusj :))
Marit: Men likevel forsøker Naturen å forberede meg! ;) Når det kommer til dusjing og klesvask er jeg heldigvis multitalentfull og bruker mindre enn ett minutt på å sette på ferdig sortert vask (aka tøybleier). Så tror jeg fint kan rekke begge deler.
Men å lage sunn, næringsrik mat fra bunnen av derimot - se, der tror jeg vi fort kan havne i trøbbel!
Det er mulig naturen prøvde det samme stuntet på meg også, men jeg merket det ikke fordi jeg jobbet rare skift. Var dermed vel forberedt. Så kan man jo spørre hva som er best for barnet, sunn mat eller tøybleier ;)
Best å ikke planlegge for mye, det er altfor mange usikre faktorer. Jeg sendte inn bestilling på naturlig fødsel og rolig baby som sover mye og fikk keisersnitt i våken tilstand (anbefales ikke) og kolikkunge.
Marit: Jeg er alltid imponert over folk som sjonglerer skift enten de er gravide eller ei. Jeg har jobbet skiftaktig ett års tid for noen år siden og jeg endte opp med å aldri få gjort noe siden jeg tydeligvis er et vanedyr.
Heldigvis er det ikke noe særlig mer jobb med tøybleier enn med papirbleier. I alle fall ikke nå til dags (med mindre man synes brettebleier og sånt er en god ide. Det gjør ikke vi.)
Jeg har også lagt inn bestilling på rolig baby med godt sovehjerte som intuitivt fatter amming. Fødselsmessig skal jeg være fornøyd bare jeg unngår komplikasjoner - jeg kjenner folk som har født alt fra enkelt på baderomsgulvet hjemme til en som desverre døde i barsel pga sykehustabbe. Jeg har et åpent sinn (og avtale med sykehuset om de for f** ikke lar meg være alene om jeg er redd... [men det er et blogginnlegg for en dag jeg føler for å skrive det]).
Legg inn en kommentar