Etter et par uke med verkende muskler, plutselig evne til å sove like mye som en katt (og med behov for å gjøre det) samt generell utslitthet begynner jeg nå å bli passe lei. Jeg lever i en boble av Gossip Girl, neglelakker, internettsider, twittring, meningsløse ting på tv og pledd og te. Mine 50% på jobb noen dager har vært ypperlig og jeg er rent ekstatisk over å se folk. I går orket jeg i tillegg til litt jobb å vaske over kjøkkenbenken OG lage ørret til middag så livet og energien tar seg opp.
Jeg har sjelden sett så frem til en legetime som den jeg har på fredag. Jeg har etter grundig overveielse bestemt meg for at jeg skal spise hele det sure eplet og be om å få jobbe redusert en stund. Det hadde vært fint å få tilbake livet sitt, og sarkoidsen min har tydeligvis bestemt seg for å være ekkel med meg - slik at bruk av sykepengerettigheter er påkrevet. Det er ikke bare-bare å forsøke å leve livet til en 32-åring med energien til en 90-åring.
Mer spennende blogginnlegg kan hende dukker opp når jeg har funnet igjen overskuddet mitt.
7 kommentarer:
Lykke til og jeg synes du er kjempefornuftig. :)
Synes du syter en del..
Siri: Jeg også! (Sånn innerst inne når jeg svelger ønsket om å "leve som andre folk" ..)
Anonym: *heve et øyenbryn* *kontemplere mengden av mulige svar* Hva med "da trenger du ikke lese da vet du" eller "browseren din har sånn knapp som lukker den igjen" eller "vil du forsøke å leve livet ditt med fatigue?" eller hva med "har du ikke baller til å kommentere med annet enn anonym og så vil du at noen faktisk skal tro du har noe å si" eller "jeg syter ikke, jeg beskriver" eller... eller... Men tror sannelig jeg går for "hold kjeft og gå og lek i trafikken".
:klem: Eg har ein kollega som har same diagnose, og eg har full respekt for at han brukar kvilerommet på jobb med jamne mellomrom. Å hente seg inn att er kjempeviktig, og det er ingen grunn til å presse seg utfor kanten.
Huffda! Mangel på energi er vel omtrent det verste som finnes, og selv om katter ser ut til å være såre fornøyde med å sove mesteparten av dagen er det ikke noen stas for oss mennesker. Been there, done that, osv...
Håper du føler deg bedre snart!
Tror det er riktig tenkt å forsøke med en bedre balanse mellom jobb og lading av fysiske og mentale batterier. Samtidig vet jeg av erfaring at det er lett å ramle ut av "normalt" arbeidsliv dersom man av ulike årsaker ikke orker/kan ha en fulltids- eller deltidsjobb over en lengre periode.
Hvis muligheten for å kunne jobbe et redusert og overkommelig antall timer en tid er til stede, så er det en god løsning og absolutt ikke noe nederlag Delirium.
Håper legetime og generelt lysere tider får opp humør og energinivåer + skremmer vannet av sarkodiosen så den ikke tør å yppe seg. :o)
Lykke til i morgen! *klem*
Hei,
jeg fant nettopp bloggen din, og det var godt å lese den. Jeg har ikke samme sykdom som deg, men jeg blir også utrolig sliten av den minste ting. Er jeg på butikken, postkontoret, og fyller bensin i tillegg, må jeg kanskje hvile i senga hele neste dag. Jeg går også i gammeldametempo, og prøver å holde meg til flat mark.
Det vises ikke utenpå meg heller (taxisjåfører har sagt "jammen du ser jo ikke syk ut, jobber du på sykehuset eller?" når de kjører meg hjem fra poliklinikken.
Jeg orker ikke å være i nærheten av slitsomme folk som bare snakker og snakker om meningsløse ting (jeg må spare på energien min, så jeg er ganske kresen på hva den blir brukt til), så jeg har valgt mine venner med omhu. Heldigvis er det mange bra folk i verden som skjønner eller prøver å skjønne hvordan jeg har det.
Jeg har tatt steget ut av studenttilværelsen til 100% tidsbegrenset uføretrygd; jeg gikk lei av å aldri klare å gjennomføre noen ting på skolen, pluss at det var håpløst å gå uten inntekt i sommerferien. Nå har jeg slått meg til ro med et rolig og koselig liv, jeg ser på hvilinga som jobben min og har ikke dårlig samvittighet for dette. Jeg kjemper fortsatt for å bli stemplet som ung ufør, men har heldigvis en flink lege med på laget mitt. Men jeg håper selvfølgelig at jeg skal bli friskere i framtida.
Jeg driver også med yoga, det er den eneste formen for trening jeg kan tenke meg akkurat nå. Det er så godt å kunne variere treninga etter dagsformen, og vite at man får noe godt ut av selv de roligste timene.
Lykke til videre, og jeg skal lage bokmerke til bloggen din :) Takk.
Legg inn en kommentar