Vannvittig mye tenking og en Halloweenfest som kom og gikk uten mitt skumle åsyn gjorde meg til slutt i stand til å ta et valg om medisinering.
Da jeg ikke klarte å opparbeide noe annet en skygge av entusiasme for å kle meg ut og drikke øl med vennene mine innså jeg at den siste tidens apati og manglende tiltak ikke bare er en forsterkning av humøret som vanligsvis kommer av at høsten er over oss. Jeg har rett og slett ikke lyst til ting som er moro. Jeg har ikke lyst til å trene, dra på cafè, lese bok, snakke med venner, strikke, spille gitar eller gjøre ferdig syskrinet mitt. Kort sagt er det eneste jeg har lyst til å sitte på sofaen og se på Jericho - til gjengjeld har jeg gjort det til gangs i helgen og har satt en personlig rekord på 12 episoder av en tv-serie på en eneste dag (tidligere tangeringer må være på 10-11. Jeg har stamina.).
I går fikk jeg derfor Remeron av legen min. Et dop som visstnok skal hjelpe både på søvnproblene, de stressede tankene og depresjonen i seg selv.
Siden drømmen om opptil flere netter med god søvn og ideen om å få tilbake energinivået mitt er en fristende tanke er jeg nok i stand til å håndtere de fleste bivirkninger dopet har tenkt til å kaste etter meg. Legen mener jeg må være forberedt på så alvorlig kvalme at jeg vil ønske å slutte på pillene.
Foreløpig har jeg ikke vært noe kvalmere enn vanlig, men har hatt rastløse ben store deler av natten og sovnet i stolen ca en halv time etter at jeg lot tabletten smelte på tungen min i går. I tillegg er jeg så trøtt i dag at den beste termen for meg er zonked. For å gjøre det hele enda bedre får "nesten alle" en vannvittig appetitt fordi Remeron gjør etter eller annet med sultsenteret i hjernen - noe som kan medføre at jeg må fremvise en imponerende mengde selvkontroll fremover for å ikke bli tykk (sist jeg hadde en medisin med slik bivirkning gikk jeg opp fem kilo på tre uker - og da trente jeg så godt som hver dag).
Bivirkningene skal visstnok gi seg etter en uke eller fire. Det interressante er at den antidepressive effekten ikke dukker opp før etter to til fire uker. Det er litt sprøtt med en medisin du må utholde bivirkningene av fordi de kanskje kan hjelpe deg med problemet ditt "en gang der fremme".
Inntil videre er jeg egentlig ganske tiltaksløs av denne medisinen og synes det er synd at man ikke kan bli sykemeldt fra jobb for å sove.
Oppdatering torsdag: Jeg er sulten. Hele tiden. En halv time etter middag (stor middag) er jeg skrubbsulten igjen. Jeg har spist frokost i dag, men det kjennes ut som om jeg ikke har spist siden i går. Og akkurat for fem minutter siden var det som om noen skrudde på en bryter i magen min og gjorde meg superkvalm. Dette kan bli noen festlige uker skjønner jeg...
17 kommentarer:
Det kan ofte være en lettelse å ha tatt avgjørelsen, uansett hva man bestemmer seg for. Ønsker deg i hvert fall lykke til med utprøvingen!
Det med sultfølelsen hørtes veldig slitsomt ut. Jeg vet ikke hvordan sånt fungerer, men det hadde jo vært kjekt om man kunne ha klart å lage et preparat uten akkurat den bivirkningen. Og gjerne en med litt raskere effekt...
Sykmelding for å sove høres ut som en brillefin ide! Trøtte mennesker utretter jo likevel ikke så mye nyttig.
Legen din vet nok hva han driver med - men skulle Remeronen bli for tøff (selv etter tilvenningsperioden), så kan du jo spørre om det er aktuelt med et SSRI-preparat?
Og man kan bli sykmeldt i den perioden man kjører inn medisinen. En jeg kjenner begynte på et Remeron-lignende preparat, og hun fikk fire ukers sykmelding, for hun ble så dårlig i tilvenningsfasen. Snakk med legen din, du. Det er tross alt snakk om medikamenter som kanskje er nødvendige for at du skal opprettholde livskvaliteten din i en vanskelig periode.
Lykke til!
(Jeg mente altså å si at medisinen er såpass viktig at den legitimerer sykemelding. Og det vil nok legen også si, hvis du spør.)
Flopsy: Ja, det er deilig å ha bestemt seg! Gleder meg til de virker - det er underlig at alle de prepartatene bruker så lang tid på å virke. Det finnes antidepresiva uten sult som bivirkning, men de har selvsagt andre kjipe i stedet for!
Marina: Ikke sant. Men jeg har det ikke helt i meg, fordi jobben min har begynt å gi meg litt mer ansvar nå som jeg føler at jeg burde forsøke å leve opp til - trøtt eller ikke...
Strekker: Mmmm - det er fint å vite at legen kan gi meg sykemelding hvis jeg synes det blir for vanskelig, men jeg skal forsøke å holde ut på jobben i alle fall. Er spent på hvordan remeronen virker eller om jeg må forsøke et rent ssri-preparat på sikt.
Jeg håper du merker bedring veldig snart! Og i forhold til jobb; ikke gå på sparebluss for lenge. -Det gagner ingen, aller minst deg.
Ønsker deg gode dager! :)
Den oppdateringen om sulten var veldig beskrivende.
Jeg kan bare huske å ha kjent en uforklarlig sterk sult en gang, etter en middels skogtur, da spiste jeg så heftig at jeg skjønte de rundt meg måtte tenke jeg var helt vill, og sånn følte jeg meg også. Det var en overveldende følelse.
Jeg er forøvrig enig med Røverdatter, i den grad du ønsker deg råd, min erfaring er at noen ganger i alle fall er ikke folk rundt en i stand til å se at man er fryktelig flink når man tar seg sammen og yter sånn passe, dessverre. Og da kan det lønne seg på lengre sikt å ta time-out.
(men altså, overse dette hvis du ikke vil ha, det kan være så masete når folk absolutt skal gi råd).
Røverdatter: Jeg er god på å gå på sparebluss. Jeg kan gjøre det superlenge. Som betyr at det eneste jeg ønsker meg på jobb for tiden er en sykemelding slik at jeg har overskudd til annet enn å jobbe... Desverre er jeg midt oppe i opplæring av nyansatt og har ikke samvittighet til å la henne i stikken. Og takk for ønske om gode dager - det er ganske ok, som jeg er passe fornøyd med.
fr martinsen: Det er ganske hyggelig med råd. Og rådene er det samme rådet jeg gir meg selv - og som jeg foreløpig ikke har noen umiddelbare planer om å følge...! Det er ganske forvirrende med den sulten forresten. Men nå har jeg nesten begynt å venne meg til å være sulten hele tiden selv om jeg burde være mett. Hender jeg må spørre andre om "pleier jeg å bli mett av dette her?" ;o)
Mmm - og så er det en ganske nøyaktig erfaring at folk rundt en ikke klarer å se at man er fryktelig flink når det går sånn passe. For jeg er nemlig fryktelig, fryktelig flink for tiden!
Dette er litt offtopic, men offtopic er jo ofte givende.
Ad ulvehunger kom jeg til å tenke på en novelle jeg liker godt, skrevet av Haruki Murakami. Og tror du ikke noen har lagt den ut på nettet?
"The Second Bakery Attack"
Vi er nok i samme båt. Den heter "pliktoppfyllende, ansvarlig og flinkest". Jeg er i praksis og har ikke samvittighet til å være borte mer enn de tre dagene det ble i forrige uke. Så da vandrer jeg rundt og er flink og relativt svimmel og uvel. Det er ingen som kommer til å takke meg for det, og jeg får de samme rådene som jeg gir til andre (bl.a. deg.). Pussig, er det ikke?
Vi får resirkulere rådene sånn at ingen glemmerr dem selv om vi ikke følger dem.
Jeg begynte å ta mer sykefri etter at en venninne sa at det eneste de legger merke til er at du gjør en dårlig jobb. Så jeg tenkte at det er helt sant.
På den annen side er det noen ganger livet ter seg sånn at det kan føles bra å holde seg fast på jobb selv om ikke man yter maks.
Strekker: Ypperlig off-topic! Jeg liker Murakami, og dette var mitt første møte med novelle av mannen.
Røverdatter: Vi er helt i samme båt! Jeg har vel bestemt meg for at jeg skal klare jobb. Så får det andre flyte litt en stund til.
Fr Martinsen: Det er riktig det med at folk legger merke til at du gjør en dårlig jobb. En gammel kollega av meg sa også en gang at det er ingen som kommer til å takke meg noensinne for å slite meg ut for jobben (som på den tiden gjorde at jeg ga meg selv noen dager hjemme).
Og ja, det er bra å holde seg fast på jobb. Vise for meg selv at "dette klarer jeg faktisk å mestre".
kom inn på bloggen din da jeg søkte på "slutte + remeron + søvnmangel".. for det er akkurat det jeg har fått nå som jeg har sluttet på dem for en uke siden. insommniiiaaaa.. jeg vet ikke hva som er best, å få sove på natten eller å holde seg våken på dagen? for å ikke nevne å slippe noen dramatiske kriser i fylla; remeron+alkohol=tvilsomt. lykke til, jeg håper det funker bra for deg. man slipper iallefall anorgasme som på srri.
Hei Eva,
Nå vet jeg ikke om du kommer inn hit igjen, men hvis du gjør det...
Da jeg sluttet på Remeron (mai 2008) fikk jeg skikkelig søvnmangel, men det gikk seg til. Kroppen min trengte liksom å lære å sovne uten medisin til å hjelpe den. Jeg drakk forresten ikke alkohol (bortsett fra halvannet glass vin på julaften) da jeg tok remeron fordi jeg hadde fått info om at den kombinasjonen var tvilsom. Folk synes det er rart når en ikke drikker, men så venner de seg til det og synes nesten det er rart når du begynner å pimpe vin igjen *le* Lykke til uten remeron!
Hei.
Jeg har selv gått på remeron periodevis pga lett søvn som har gjort at jeg er mye sliten.
JEg har lagt merke til at selv en dose på en kvart tablett ( en tablett delt på 4 ;) er nok til at jeg sover gjennom hele natten. Det tar fortsatt en ukes tid før zombitilstanden går over, men da er også problemet med sultfølelsen også om ikke borte så mye svakere. Vet ikke hvor lurt det er av meg å foreslå en dosering på tvers av hva legen gjør, men det fungerer ihvertfall utmerket for meg. Opplevde doseringen fra legen som unødvendig høy.
Hei!
Jeg fikk problemer med å sove for 4 uker siden. Fikk disse tabl tok bare en gang for eg ble så døsige hele dagen. Men er så sleten nå, har prøvd alt mulig av andre sove medisiner som ikkje funka. Har 5 barn te å ta meg av så eg kan ikkje ligge å døse hele neste dag. Så nå nettopp delte eg en Remeron på 2 så får eg se om eg får sove og ikkje ligge i døse i mårå. E der noen andre så klare seg på 7, 5 istede for 15. Eg vil heller ikkje legge på meg.
Marit
Anonym1 fra 15/7: Det er fint at det du gjør fungerer for deg, men jeg synes aldri du skal foreslå en dosering for noen på tvers av hva legen har anbefalt. Remeron er en medisin som bla skal trappes ned fra når man slutter, og for meg som tok denne for alvorlig depresjon kunne det vært livsfarlig å tulle med doseringen på egenhånd.
Anonyme-Marit: Hei, nå er det flere år siden jeg sluttet på remeron, men husker godt den døsigheten. Den gir seg altså etter en liten stund. Jeg synes du skal kontakte legen din for å snakke om dosering av medisin og kanskje også timer hos en psykolog for å få hjelp med søvnhygiene (veldig mange søvnproblemer ligger i psyken, ikke at jeg vet om dette gjelder deg - men på generell basis). Når det gjelder å legge på seg står jeg ved "heller tjukk og frisk enn tynn og syk". Jeg slanket av meg remeron-kiloene mine da jeg ble frisk igjen og hadde overskudd til å tenke på sånt på en sunn og trygg måte.
Lykke til begge to!
Legg inn en kommentar